Redigerer Josefa Ortiz de Domínguez (avsnitt)

== Biografi ==
Ortiz var datter av Don Juan José Ortiz, kaptein for Los Morados-regimet, og Doña Manuela Giron i Valladolid (dagens [[Morelia]]). Hennes far ble drept av den spanske rojalisthæren tidlig i hennes barndom, og hennes mor døde kort tid etter det. Maria Sotero Ortiz, Josefa søster, tok seg av oppdragelsen hennes og klarte å sikre en plass for henne på det prestisjetunge akademiet Colegio de las Vizcaínas i [[1789]]. Hun giftet seg med [[Miguel Domínguez]] i [[1791]].

I [[1802]] ble ektemannen hennes utnevnt til visekonge av [[Ny-Spania]]. I løpet av hans periode som visekonge tok Ortiz de Domínguez seg av husarbeidet og utdanning av de 14 barna som de hadde fått sammen.

Ortiz de Domínguez utviklet tidlig sympati for det meksikanske samfunnet og de innfødte indianerne som ble undertrykt av det spanske kolonistyret. Indianerne ble undertrykt og resten av den meksikanske befolkningen ble ofte sett på som annenrangs borgere og ble rykket ned til andre og mindre roller innen administrasjonen av den spanske kolonien. Dette skapte stor misnøye blant mange i befolkningen, som snart begynte å organisere hemmelige og litterære samfunn der verker fra opplysningstida, som hadde blitt forbudt av den romersk-katolske kirken, ble ivrig diskutert.

Ortiz de Domínguez deltok selv i noen av disse tidligste møtene, og til slutt klarte hun å overbevise ektemannen om å organisere en rekke politiske møter i deres eget hus. På disse møtene deltok flere senere opprørsledere, blant annet [[Miguel Hidalgo y Costilla]] og [[Ignacio Allende]], og flere revolusjonære spørsmål ble diskutert.

Avsettelsen av kong [[Ferdinand VII]] av Spania i mai [[1808]], som følge av en væpnet konflikt i Spania, økte plutselig utsiktene til uavhengighet for de spanske koloniene i [[Amerika]]. Møtene som ble gjennomført i huset til Ortiz de Domínguez, ble den offisielle plasseringen av det revolusjonære opprøret og mye av planleggingen ble gjennomført på disse møtene.

De meksikanske opprørerne begynte å kjøpe inn våpen og forsyninger i stor skala, og lagre dem i forskjellige hus og lagre over store deler av Mexico. Revolusjonen var planlagt å begynne den 8. desember [[1810]], men den 13. september ble konspiratørene forrådt av en tilhenger som informerte den spanske kolonimakten om opprørernes aktiviteter i delstaten [[Querétaro (delstat)|Querétaro]]. Uvitende om sin kones aktiviteter ble Miguel Domínguez bedt om å utføre et søk i et hus for å pågripe den antatte opprørslederen. Han måtte derfor låse Ortiz de Domínguez inne på rommet hennes for å hindre henne i å utveksle informasjon med andre konspiratører.

Opprørerne hadde en stor tilhengerskare i den meksikanske befolkningen, og Ortiz de Domínguez klarte å få en advarsel ut gjennom byens ordfører, Don Ignacio Pérez. Advarselen gjorde at lederne for det planlagte opprøret rakk å forlate byen, og Miguel Hidalgo y Costilla erklærte krig mot den spanske kolonimakten, i en tale til sine tilhengere. Talen er i Mexico kjent som [[Grito de Dolores]].

Til slutt ble rollen som Ortiz de Domínguez og hennes mann spilte i det meksikanske opprøret, avdekket av spanjolene. De ble fengslet separat. Hun ble sendt til klosteret Santa Clara i Querétaro, og deretter til [[Mexico by]], for å stilles for retten der. Til tross for hennes manns innsats som advokat for henne ble hun funnet skyldig og plassert i sølibat i klosteret Santa Teresa. På grunn av sin opprørske karakter ble hun snart overført til klostret Santa Catalina de Sena. Ortiz de Domínguez ble frigitt i 1817, under ed om at hun ville avstå fra å støtte det meksikanske opprøret videre.

I løpet av de siste årene av sitt liv var Ortiz de Domínguez involvert i flere radikale politiske grupperinger. Hun nektet alltid å ta imot noen form for belønning for sitt engasjement i uavhengighetsbevegelsen, og hun hevdet at hun bare gjorde sin plikt som patriot. Ortiz de Domínguez døde i 1829 i Mexico by. Hun ble opprinnelig gravlagt i klosteret Santa Catalina de Sena, men senere ble hennes levninger flyttet til Querétaro. Regjeringen i Querétaro har gitt henne tittelen nasjonalhelt av Mexico, og over hele landet er en rekke gater og steder oppkalt etter henne.