Redigerer José Antonio Aguirre (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Tidlige år===
Aguirre var sønn av en [[sjokolade]]fabrikant. I 1920 begynte han [[Rettsvitenskap|jusstudier]] ved [[Universidad de Deusto]]. I studietiden spilte han [[fotball]] for [[Athletic Bilbao]]. Han fullførte studiene i en alder av 21 år i 1925 og begynte deretter å arbeide på et advokatkontor.<ref name="AL50">[http://www.lehendakariagirre.eu/ ''AL50. Aguirre lehendakari''], nettsted viet José Antonio Aguirre.</ref> I 1929 etablerte han sammen med en kollega egen advokatforretning.

=== Ordfører og parlamentsmedlem ===
[[Fil:Jose Antonio Agirre, Aberri Eguna 1933.jpg|miniatyr| Aguirre på talerstolen i [[Donostia]] i 1933 {{Byline|Pascual Marín}}]]
[[Fil:Agirre Companys - Euzkadi - Catalunya.jpg|miniatyr|Regjeringssjef Aguirre i Barcelona i 1938 {{Byline|Jesus Elosegi Irazusta}}]]
Aguirre var politisk aktiv og baskisk nasjonalist. Han tilhørte [[Det baskiske nasjonalistparti]] (baskisk: ''Euzko Alderdi Jeltzalea'', (EAJ), spansk: ''Partido Nacionalista Vasco'' (PNV).

I 1931 stilte han til valg i  [[Getxo]] og ble ordfører.<ref name="euskomedia">[http://www.euskomedia.org/aunamendi/7038 «José Antonio Aguirre Lecube»], ''Enciclopedia Auñamendi''.</ref> Samme år samlet han nasjonalistiske ordførere i [[Gernika]] der forsamlingen under [[Gernikatreet]] erklærte Baskerlands rett til selvstyre inne et føderalt organisert Spania.<ref name="AL50" /> Aguirre så det slik at Baskerlands utsikter var best i en spansk forbundsrepublikk. 

I 1931 ble  Aguirre også innvalgt i det spanske parlamentet for [[Bizkaia]] og [[Navarra]].<ref name="euskomedia" /> Han vant gjenvalg i 1932 og 1936. I nasjonalforsamlingen ble Aguirre visesekretær i komiteen som forberedte selvstyreordninger for regionene. Året etter ble han arrestert som ledd i sentralregjeringens tiltak etter en generalstreik.<ref name="AL50" />

=== Lehendakari: Baskisk regjeringssjef ===
Baskerlands autonomiordning ble vedtatt av Spanias nasjonalforsamling 1. oktober 1936 og Aguirre ble den første ''[[lehendakari]]'' eller regjeringssjef i det selvstyrte Baskerland.<ref name="AL50" />  Perioden som regjeringssjef ble imidlertid kort: ni måneder.

[[Den spanske borgerkrig]] var ved innføringen av selvstyre allerede i gang og den baskiske regjering støttet [[Den andre spanske republikken|den republikanske siden]]. Etter at [[Spania under Franco|nasjonalistiske styrker]] tok kontroll over det meste av Baskerland flyktet Aguirre i juni 1937.<ref name="AL50" /> Den baskiske regjeringen etablerte seg i august 1937 i [[Barcelona]]. Francos seier medførte at Aguirre i februar 1939 ble tvunget i eksil.<ref name="euskomedia" />

=== I eksil ===
[[Fil:Agirre Lekube, Jose Antonio.jpg|miniatyr|Aguirre i eksil i Frankrike i 1939 {{Byline|Jesús Elósegui Irazusta}}]]
Aguirre søkte over grensen til [[Frankrike]] og reiste videre til [[Belgia]], der han befant seg da [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] invaderte landet i 1940.<ref name="AL50" /> Han mistet da kontakten med den baskiske eksilregjeringen. Ved hjelp av [[Panama]]s [[Konsul (diplomati)|konsul]] i [[Antwerpen]] sikret han seg panamansk [[pass]] i falsk navn.<ref name="AL50" /> Han reiste med dette i januar 1941 til [[Berlin]], der han i april fikk nyheten om at Det baskiske nasjonalråd var etablert i [[London]].

Aguirre og familien tok seg i slutten av mai til [[Göteborg]], der de fikk skipsleilighet med MS «Vasaholm» til [[Brasil]].<ref name="AL50" /> Etter et kort opphold i [[Argentina]], reiste Aguirre videre til [[New York]] i [[USA]], der han ankom i november 1941. I februar 1942 ble han engasjert som foreleser ved [[Columbia University]]<ref name="euskomedia" /> og i august 1942 la han ut på en forelesningsturné til [[Latin-Amerika]], der han talte Baskerlands sak.<ref name="AL50" /> 

I 1945 etablerte Aguirre seg i [[Frankrike]].<ref name="AL50" /> Baskiske partier og organisasjoner undertegnet Bayonnepakten og ble enige om å føre en samlet kamp mot [[Francisco Franco|Franco-styret]] under den baskiske regjering, som nå hadde hovedkvarter i Paris. Aguirre møtte republikanske politikere i [[Mexico]] for å forhandle om opprettelsen av en spansk eksilregjering og gjorde framstøt overfor [[FNs generalsekretær]] [[Trygve Lie]] angående undertrykkelsen av baskerne.<ref name="AL50" /> I 1948 deltok han i [[Europabevegelsen]]s første kongress i [[Haag]]. Han fortsatte sitt internasjonale virke for Baskerland ved besøk i [[Italia]], [[Chile]], [[Argentina]], [[Uruguay]], [[Venezuela]] og [[USA]]. 

Da han døde i Paris, ble [[Jesús María de Leizaola]] innsatt som ''lehendakari'' ved hans båre.<ref name="AL50" /> Aguirre ble gravlagt i [[Labourd|Lapurdi]] (fransk: Labourd) i den franske delen av Baskerland.

=== Familie ===
I 1933 giftet Aguirre seg med Mari Zabala Aketxe. Bryllupsreisen gikk nordover til [[Skandinavia]], der de nygifte også besøkte [[Norge]]. Paret hadde to barn.

=== Ettermæle ===
[[Fil:Lehendakari Aguirre.jpg|miniatyr|Statue av Aguirre i Bilbao]]
En rekke gater og plasser i Baskerland er oppkalt etter Aguirre.

I 2010 ble Aguirre posthumt tildelt utmerkelsen [[Gernikatreets kors]] av Baskerlands regjering.<ref>[https://www.euskadi.eus/r48-contsepr/es/contenidos/informacion/v2_distinciones/es_cruzgern/index.shtml  «Cruz del Árbol de Gernika»], Baskerlands regjering.</ref>