Redigerer Jordens strålingsbalanse (avsnitt)

==Strålingsbalansen==

Den innkommende solstrålingen er kortbølget, og ligningen under blir derfor kalt den kortbølgede strålingsbalansen Qs:

:Qs = G - R = D + H - R = G (1 - a)

der
* G = global stråling
* D = [[direkte stråling]]
* H = [[diffus stråling]]
* R = reflektert del av globalstrålingen (ca. 4 %)
* a = [[albedo]]



Jordens overflate og atmosfære sender ut varmestråling (i det [[infrarød]]e spekteret). Det er en liten overlapp mellom denne strålingen og solspekteret. Siden dette er langbølget stråling, blir denne ligningen kalt den langbølgede strålingsbalansen (Ql)

:Ql = AE = AO - AG

der
* AE = effektiv stråling
* AO = stråling fra jordoverflaten
* AG = fanget stråling (også kjent som [[drivhuseffekt]]en)



Fra disse to ligningene for innkommende og utgående stråling, kan man regne ut den totale energien (total strålingsbalanse (Qt) eller netto stråling):

:Qt = Qs - Ql = G - R - AE

Det kan derimot være vanskelig å måle hver enkelt del av strålingen, siden både forskjellige interne og eksterne faktorer kan påvirke strålingsbalansen. Interne faktorer er mekanismer som påvirker sammensetningen til atmosfæren ([[vulkanisme]], biologisk aktivitet, endring av landområder, menneskelig aktivitet etc). Den eksterne faktoren er i hovedsak solen. Solens gjennomsnittlige lysstyrke har økt med omtrent 25 % i løpet av solens levetid. 

Eksterne og interne faktorer er nært knyttet sammen. Økt [[solinnstråling]] vil for eksempel gi høyere middeltemperaturer og høyere [[vanndamp]]innhold i atmosfæren. Vanndamp er en gass som absorberer infrarød stråling og sender den tilbake til jordoverflaten. Dette kan slå ut begge veier ved at mer stråling mot jordoverflaten fører til høyere temperatur, men økt vanndampinnhold kan også føre til økt skydekke og dermed økt global [[albedo]]. Situasjonen er komplisert siden mange faktorer spiller inn, og derfor har ikke konseptet bak strålingsbalansen så stor nytteverdi, selv om den er fysisk riktig.