Redigerer Jora (avsnitt)

==Geografi==
Elvestrengen omfatter Veslholbekken som møter Storholbekken og Nedre Lågvassbekken inn i et navnløst tjern 1270 moh der Jora starter. Elven munner ut i [[Gudbrandsdalslågen]] ca 2,5 – 3,3&nbsp;km vest for Dombås sentrum hvor den deler seg i et 1,4&nbsp;km langt og 800 meter bredt [[delta]].<ref name="elvedelta"/> Elven er grenseelv mellom Lesja og Dovre fra Lågen opp til samløpet med Grøna (6,7&nbsp;km) som kommer fra [[Snøhetta]]massivet og drenerer et areal på 123&nbsp;km². Derfra og ca 2,5&nbsp;km er Grøna grenseelv. Vassdraget er 46,8&nbsp;km langt hvorav Jora utgjør den lengste delen på 43,7&nbsp;km mens Veslholbekken er 3,1&nbsp;km. Nebørsfeltet er 496,7&nbsp;km² og drenerer hovedsakelig tre områder: hoveddalføret opp til [[Sjongsvatnet]], Grøndalen og Skamsdalen. Middelvannføringen er 10,1 m³/s.<ref>{{NVE Atlas}}</ref>

Fra sine kilder i traktene rundt [[Storskrymten]] (1985 moh.) renner Jora i sørvestlig retning ned i den skogkledte Skamsdalen. Fra Skamsdalssætrin og ned til samløpet med Grøna renner Jora gjennom [[Jora landskapsvernområde]]. Ved samløp med elva fra Sjongsvatnet, feltets største innsjø (1,7&nbsp;km²), dreier elva sørøstover til samløp med Grøna. Feltet har relativt mange mindre tjern, med et totalt areal på ca. 3 % av samlet nedbørfelt. Foruten Sjongsvatnet ligger Langvatnet, Lågvatnet, Leirsjøen og Mjogsjøen i den vestlige grenen av vassdraget, mens Svånåvatnet og Storvatnet er de største tjernene i Grøna. Storvatnet er et av flere små og store tjern på grensen til Hjerkinn skytefelt som går under navnet Grisungvatni. Jora er viktig for opprettholdelse av vannføring i Lågen.<ref>NVE Verneplan IV: 002/14 JORA (Vassdragsnr. 002.DJZ), Faglige beskrivelser m/verdivurderinger (lest 27. aug. 2014).</ref>

[[File:Lesja gröna einövlingsegga 1676m flathöi 1703m.JPG|thumb|left|400px|Sidelven Grøna på Dovrefjell nær vannskillet til [[Driva]].]]
{{-}}