Redigerer Jonia (avsnitt)

== Geografi ==
[[Fil:Turkey ancient region map ionia.JPG|thumb|Lokaliseringen av Jonia, markert i gult, på vestkysten av Anatolia.]]

Jonia var av liten utstrekning, ikke over 150 kilometer i lengde fra nord til sør, med byene lokalisert på et smalt belte mellom havet og fjellene, som varierer i bredde fra 60 til 90 kilometer. Så intrikat og jevn er kystlinjen at seilasen langs kysten ble anslått til nesten fire ganger den direkte avstanden. Plasseringen av den østlige grensen mot [[Lydia]] og [[Karia]] var vag i antikken.<ref name="Hallmannsecker_20">Hallmannsecker (2022), s. 20.</ref>

Regionen omfattet tre ekstremt fruktbare daler dannet av utløpet av tre elver, blant de mest betydelige i Anatolia: Hermos i nord, som renner ut i Smyrnabukta (nå kjent som [[İzmirbukta]]), men i en viss avstand fra byen med det navnet; Kaÿster, dagens [[Küçük Menderes]] («Vesle Meander»), som rant forbi Efesos; og Maíandros (Maeander, dagens [[Büyük Menderes]]), som i gammel tid tømte ut vannet i en dyp bukt mellom Priene og Miletos, men som nå gradvis er blitt fylt opp av avsetninger fra elven.

To fjellkjeder i øst-vest-retning deler regionen og strekker seg ut i [[Egeerhavet]] som halvøyer. Den første begynner som Sipylosfjellet mellom elvedalene Hermos og Kaÿster og fortsetter ut som İzmirhalvøya, som vender mot øya [[Khíos]]. Den andre er Messogis-området mellom Kaÿster- og Maeander-områdene, som blir til [[Mykale]]halvøya, som strekker seg mot øya [[Samos]]. Ingen av disse fjellkjedene overstiger 1200 meter.

Jonia hadde omdømmet i antikken for å være den mest fruktbare regionen i Anatolia.<ref name="Chisholm"> Bunbury, Edward Herbert; Hogarth, David George (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Ionia_(Asia_Minor) Ionia], Chisholm, Hugh, red.: ''Encyclopædia Britannica''. Bind 14 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 727–728.</ref> [[Herodot]]os erklærte at «når det gjelder klima og vær, er det ingen mer rettferdig region i hele verden.»<ref> Herodotos, 1.142.</ref><ref name="Hallmannsecker_25"> Hallmannsecker 2022, s. 25.</ref>

Joniske byer ble identifisert av mytiske tradisjoner for stammeslektskap og ved deres bruk av [[Jonisk gresk|den joniske dialekten]], men det var en kjernegruppe på tolv joniske byer som dannet Den joniske forbund og hadde en delt helligdom og festival på ''Panionion'', dedikert til [[Poseidon]] ''Helikonios'' og møtestedet til Den joniske forbund. Det var på halvøya Mykale, omtrent 100 kilometer sør for [[Izmir|Smyrna]].<ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D148%3Asection%3D1 1.148].</ref> Disse tolv byene var (fra sør til nord): 

* [[Miletos]],
* [[Myous]],
* [[Priene]],
* [[Efesos]],
* [[Kolofon (by)|Kolofon]],
* [[Lebedos]],
* [[Teos]],
* [[Erythrai]],
* [[Klazomenai]] og
* [[Fokaia]], sammen med øyene
* [[Samos]] og
* [[Chios]].

[[Izmir|Smyrna]], opprinnelig en [[Aeolis|aeolisk]] koloni, ble etterpå bosatt av jonere fra Kolofon, og ble en jonisk by.<ref name="Chisholm"/><ref>Herodotos, [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D143 1.143], [https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126%3Abook%3D1%3Achapter%3D149 1.149–150].</ref>