Redigerer
Jonas Lie (1899–1945)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == Jonas Lie var sønn av forfatteren og journalisten [[Erik Lie (forfatter)|Erik Røring Møinichen Lie]] (1868–1943) og tidsskriftredaktør og forfatter [[Kathrine Elisabeth Dons]] (1876–1947). Han var fetter av søsknene [[Ragna Stang]] og [[Helge Thiis]].<ref name="nbl" /> [[Nils Kjær]] var hans onkel (gift med morens søster) og hadde sammen med faren en sterk innflytelse på den unge Jonas, særlig når det gjaldt den sterke Tysklandsorienteringen, men også senere når det gjaldt [[antisemittisme]]n som ble sterkere under krigen. De første årene av sitt liv bodde Jonas Lie og familien i [[Paris]], men Erik Lie ønsket at sønnen skulle gå på norsk skole og mente at det landlige livet i Norge var bedre for sønnens fysiske fostring enn den urbane tilværelsen i Paris.<ref name="r27" /> De kjøpte da i mars 1906<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 26.</ref> Villa Granskog i den såkalte «[[Kunstnerdalen (Asker)|Kunstnerdalen]]» på [[Hvalstad]] i [[Asker]]<ref name="r27">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 27.</ref> – med [[Hulda Garborg|Hulda]] og [[Arne Garborg]] som nærmeste naboer og med [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]], [[Gustav Wentzel|Gustav]] og [[Kitty Wentzel]], Aagot og [[Andreas Singdahlsen]], samt [[Rasmus Olai Steinsvik|Rasmus]] og [[Marta Steinsvik]] i kretsen.<ref name="r27" /> Lie tok [[examen artium]] i [[1917]] ved [[Fru Ragna Nielsens skole]] i Kristiania, [[Ragna Nielsen]] var hans mors tante.<ref name="r28">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 28.</ref> Etter avlagt artium reiste han som krigskorrespondent på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] og avslørte en sterk sympati for Tyskland.<ref name="nbl">[[#refFigueiredo2003|Figueiredo 2003]].</ref> [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1970-051-65, Kapp-Putsch, Berlin.jpg|thumb|[[Kappkuppet]] på [[Potsdamer Platz]] i [[Berlin]]; soldatene på lasteplanet har malt [[hakekors]]et på hjelmene]] I årene [[1918]]–[[1919]] gikk han på Krigsskolens infanteriavdeling,<ref name="nbl" /> og i [[1924]] tok han [[juridisk embetseksamen]]. Jonas Lie ble beskikket til kaptein i 1935. Han besøkte Tyskland flere ganger både før og etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]]; mens han gikk på Krigsskolen reiste han en gang etter eget ønske iført sin [[kadett]]uniform. Tyskland var svært urolig etter første verdenskrig, blant annet med et høyreorientert [[Kappkuppet|statskuppforsøk]], en kommunistisk revolusjon truet, landet led i en periode av [[Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken|hyperinflasjon]], og det rådet tidvis en allmenn [[Apokalypse|undergangssteming]] hvor Hitler bare var en av flere frelserfigurer.<ref>[[Sebastian Haffner]]: ''Geschichte eines Deutschen'', [[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]], [[München]] 2002, ISBN 3-423-30848-6, side 64ff.</ref> Da ting begynte å gå bedre igjen, så Jonas Lie det som en tysk gjenfødelse etter [[Versaillestraktaten]]s ydmykelser, men han ga aldri uttrykk for at han likte de tyske nasjonalsosialistene, og [[Sturmabteilung|SA]] oppfattet han som politiske fanatikere.<ref name="ReferenceA">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 73.</ref> Lie var gift tre ganger, i 1925 med Sigrun Lund, skilt i 1928, deretter gift samme år med Ruth Pettersen, skilt i 1934, og giftet seg samme år med sangerinnen [[Gunvor Evju]] (født 21. august 1901) som han var gift med resten av livet. Han hadde barn i to av disse ekteskapene, en sønn (født mai 1929) med Ruth Pettersen, og en datter (født 15. oktober 1935) og en sønn (født mai 1943) med Gunvor Evju. Han ble boende i Villa Granskog på Hvalstad fra han flyttet tilbake fra Bergen i 1931 og resten av livet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon