Redigerer Johnny Olsen (avsnitt)

== Biografi ==
Johnny Olsen hadde en oppvekst med skilte foreldre og opphold på barnehjem. Han var [[pønker]] en kort tid, men ble medlem i den høyreekstremistiske gruppa Vigilante i 1978.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-vil-ut-av-miljoet-fa-meg-familie-men-hvilken-kvinne-kan-vel-bli-glad-i-meg-jeg-er-johnny-olsen/65955838|tittel=«Jeg vil ut av miljøet. Få meg familie. Men hvilken kvinne kan vel bli glad i meg? Jeg er Johnny Olsen»|besøksdato=2022-10-25|dato=2004-03-28|fornavn=Stian|etternavn=Haraldsen|språk=|verk=dagbladet.no}}</ref> Senere ble han medlem av gruppa [[Norges Germanske Armé]].

=== Hadelandsdrapene ===
{{Utdypende artikkel|Hadelandsdrapene}}

Hadelandsdrapene fant sted 22. februar 1981, da to menn ble drept ved en bro i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var Johnny Olsen og [[John Charles Hoff]], mens [[Espen Lund]] var medvirkende. De fem mennene hadde stjålet våpen fra et våpenlager tilhørende [[Heimevernet]]. Da de to ofrene ville ha betaling for tyveriet, falt de i unåde hos Lund, som også fryktet at de ville gå til politiet. Lund ga derfor ordre om at de to mennene skulle drepes. Hoff ble dømt til 12 år for dobbeltdrapet og sonet 7 år. Olsen og Lund ble dømt til 18 års fengsel. Etter 12 år bak murene ble de løslatt på prøve i 1993. 

=== Blitz-bombene ===
27. mars 2004 troppet Johnny Olsen opp hos ''[[Dagbladet]]'' og tilsto at han stod bak de uoppklarte bombeangrepene mot [[Blitz-huset]] i Oslo 21. august 1994<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/--stod-bak-blitz-attentat-1.512512|tittel=- Stod bak Blitz-attentat|besøksdato=2022-10-25|dato=2004-03-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og november 1995.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-sto-bak-blitz-bombene/65955835|tittel=- Jeg sto bak Blitz-bombene|besøksdato=2022-10-25|dato=2004-03-28|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Bakgrunnen for tilståelsen skal ha vært at Olsen ble beveget etter å ha sett den kontroversielle filmen ''[[Passion of the Christ]]''. Olsen var i politiets søkelys i forbindelse med den første bomben, men bevisene var ikke tilstrekkelige til å ta ut siktelse.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/03/29/394636.html |tittel=Dagbladet: - Mye å ta avstand fra |besøksdato=2014-01-19 |arkiv-dato=2014-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140202155021/http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/03/29/394636.html |url-status=yes }}</ref>

Under det første angrepet skal Olsen ha benyttet åtte kilo [[glynitt]]. Andre gang skal han ha kastet halvannen kilo [[dynamitt]] mot bygningen.

Olsen tok også ''Dagbladet'' med til indre [[Vestfold]] der han viste fram et hemmelig lager av våpen, ammunisjon og sprengstoff.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/viste-fram-vapenlager-1.277079|tittel=Viste fram våpenlager|besøksdato=2022-10-25|dato=2004-03-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Etter å ha fortalt sin historie til ''Dagbladet'' meldte Olsen seg for politiet, som fikk ham varetektsfengslet. Olsen ble siktet etter [[mordbrann-paragrafen]], og for å ha oppbevart våpen og sprengstoff. Kort tid senere trakk Olsen tilståelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/trakk-tilstaelsen/65962562|tittel=Trakk tilståelsen|besøksdato=2022-10-25|dato=2004-04-29|fornavn=Nicolai|etternavn=Heyerdahl|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

3. august 2005 skrev ''[[VG]]'' at politiet og statsadvokaten ville henlegge saken.<ref>Dagbladet 03.08.2005 s. 16</ref>