Redigerer John av Gaunt (avsnitt)

== Hertug av Lancaster ==

Han ble utnevnt til hertug av Lancaster i 1362, etter at hans svigerfar [[Henry av Grosmont|Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster]] døde. Han fikk denne tittelen fordi han var gift med [[Blanche av Lancaster]], som forøvrig var hans kusine. Hun var arving til [[hertugdømmet Lancaster]], et [[palatinatsgrevskap]] som gav innehaveren betydelig uavhengighet fra kronen. John ble ekstremt rik, og eide tretti slott og en rekke eiendommer i England og Frankrike. Hans hushold var sammenlignbart med et kongelig hoff både i størrelse og organisasjon.

Etter at hans eldre bror [[Edward, den svarte prinsen]] døde i 1376 ble John stadig mektigere. Han forsøkte blant annet å bruke sin innflytelse til å beskytte [[John Wyclif]], en religiøs reformator som han sympatiserte med. Men hans fremgang førte til betydelig mishag. Da krigslykken også snudde seg for de engelske styrkene i [[hundreårskrigen]] og Edvard III ble stadig mer upopulær på grunn av høye skatter og hans forhold til [[Alice Perrers]], fikk hertugen mye av skylden for problemene. Mens kongen og prinsen av Wales hadde fått godt rykte på slagmarken, hadde hertugen ikke tatt del i noen militær suksess som kunne styrke hans posisjon.

Da kong Edvard III døde i 1377 var det hertugens ti år gamle nevø som ble kronet som [[Richard II av England|Rikard II]]. Dette styrket hertugens innflytelse, men mange mistrodde ham og mente han forsøkte å ta tronen selv. Han passet seg nøye for å ikke bli assosiert med Rikard IIs motstandere, men som ''de facto'' regent så lenge kongen var mindreårig fikk han allikevel problemer. Noen uheldige avgjørelser i skattespørsmål førte til [[Bondeopprøret i England|bondeopprøret]] i 1381, hvor opprørerne blant annet ødela hertugens [[Savoy Palace]].

I 1386 hadde Rikard tatt over styret av landet, og han sendte John til [[Spania]] som ambassadør. Det oppsto snart etter en krise i England, og i 1387 var landet på randen av borgerkrig på grunn av kongens vanstyre. Det var hertugen som klarte å finne frem til et kompromiss mellom [[Lords Apellant]] og kongen, som førte til en periode med stabilitet og nokså god harmoni. I 1390-årene ble hans rykte for å være en mann som var opptatt av rikets ve og vel gjenopprettet.

Han døde av naturlige årsaker i [[Leicester Castle]], med sin tredje kone Katherine ved sin side. Året før hadde sønnen [[Henrik IV av England|Henry Bolingbroke]] blitt forvist fra landet, og da hertugen døde ble hans eiendommer og titler inndratt av kronen. Dette fikk Henry til å komme tilbake, og samme år styrtet han Rikard II og ble kronet som Henrik IV, noe som var en viktig faktor bak utbruddet av [[rosekrigene]].