Redigerer John Maynard Keynes (avsnitt)

== Biografi ==
Keynes ble født i [[Cambridge]]. Faren, [[John Neville Keynes]], var selv en ledende økonom og foreleste i humanistisk fag på Universitetet i Cambridge. Moren, Florence Ada Keynes, hadde også eksamen fra Cambridge og var en lokal samfunnsreformator{{tr}}. Keynes var førstefødt og hadde to yngre søsken, Margaret Neville Keynes i 1885 og [[Geoffrey Keynes]] i 1887. Broren ble lege og søsteren giftet seg med fysiologen og nobelprisvinneren [[Archibald Hill]].

Keynes vokste opp i øvre middelklasse, men kom til å ferdes uten problemer i overklassen.{{tr}} Han gikk på de beste skolene og fikk gode avgangskarakterer. Keynes tok avsluttende eksamen ved [[Universitetet i Cambridge]] i 1906 etter å ha fulgt økonomiforelesningene til [[Alfred Marshall]]. Han ble nummer 2 av 104 kandidater.

Han levde et pompøst liv og var svært rik.{{tr}} Han var svært opptatt av [[kunst]] og [[estetikk]]. Han fikk bygd et [[teater]] i Cambridge og giftet seg med en berømt [[russisk]] [[ballett]]stjerne, Lydia Lopokova, noe som kan peke på andre av hans interessefelt utenom økonomifaget. Han var åpent [[biseksuell]] og hadde en rekke forhold til yngre menn før han giftet seg, blant hans første store forelskelser var ved [[Eton College|Eton]], Dan Macmillan, eldre bror av den framtidige statsminister [[Harold Macmillan]].<ref name="Thorpe_27">Thorpe, D.R. (2010): ''Supermac: The Life of Harold Macmillan''. Chatto & Windus, s. 27.</ref>

Keynes var med i den britiske delegasjonen da [[Tyskland]] ble utpekt som den store synderen i [[Versailles]] og pålagt å betale enorme summer i krigserstatninger til vinnerne av [[den første verdenskrig]]. Keynes var den første til å påpeke denne galskapen. «Dette ville kun føre til en ny krig!!!» ropte han sint ut til de lyttende.<ref>Dharwadker, Vinay (2016): [https://books.google.no/books?id=LN1qCwAAQBAJ&pg=PT40&lpg=PT40&dq=John+Maynard+Keynes+%2B+%22a+new+war!%22&source=bl&ots=f_Zz534gzE&sig=rQ26mGben1FZ-MrvuJbWdX6NzMw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjr2b_wy6DPAhVBiiwKHYE3D1gQ6AEIFDAA#v=onepage&q=John%20Maynard%20Keynes%20%2B%20%22a%20new%20war!%22&f=false ''Cosmopolitan Geographies: New Locations in Literature and Culture''], Routledge, s. 32, fotnote 13</ref> Han forlot delegasjonen i protest og utgav boken  ''[[The Economic Consequences of the Peace]]'' (1919) der han skrev at krigsskadeserstatningene ville bli ødeleggende for hele [[Europa]]s økonomi.

Keynes hevdet at [[økonomi]]en kunne havne i en varig tilstand av ulikevekt med lav produksjon og [[arbeidsledighet]]. Årsakene til dette mente han lå i at den samlede effektive etterspørsel over tid ble for lav til å sikre full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting. Keynes tok dermed avstand fra ''[[Says lov]]'' som mange av hans samtidige økonomer bygde på. De mente at man burde føre en «[[laissez-faire]]» politikk, dvs. at staten skulle blande seg så lite som mulig inn i det økonomiske liv.

Keynes anbefalte i stedet en aktiv statlig [[politikk]] for å stimulere etterspørselen gjennom blant annet [[rente]]senkende pengepolitikk for å få opp investeringene, økte offentlig utgifter og [[skatt]]elette for å komme ut av krisen. Dette ville ifølge Keynes også skape ringvirkninger via den såkalte multiplikatoren som gjorde at økonomien etterhvert ville komme tilbake til full kapasitetsutnyttelse og sysselsetting.

På slutten av sitt liv var Keynes sjefsforhandler for den engelske regjeringen, først for å sikre nødvendige lån under krigen, og dernest som en sentral deltaker under [[De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse|Bretton Woods-konferansen]] i [[USA]] i 1944. Han ble adlet som ''baron Keynes'' i 1942, en tittel som døde ut med ham da han ikke hadde arvinger, som nesten kan sies å være ironisk da genetisk arv var et meget viktig tema for Keynes. 

Keynes var en sterk tilhenger av Eugenikk helt frem til sin død og var fra 1937 til 1944 Direktør ved «the British Eugenics Society». Så sent som i 1946 sa Keynes at eugenikk var «den viktigste, mest signifikante og, i tillegg den mest genuine grenen av sosiologi som eksisterer».