Redigerer John Mair (avsnitt)

== Liv ==
=== Skole ===

John Mair (eller ‘Major’) ble født en gang rundt 1467 i Gleghornie, i nærheten av [[North Berwick]], hvor han fikk sin tidligste utdannelse. Det var ved [[Haddington]] i [[East Lothian]] at han gikk på [[gymnas]]et og han ble sannsynligvis undervist av byens skolemester George Litsar, som var, i henhold til Mair «skjønt en forsiktig mann på mange vis, mer streng enn kun å piske gutter». Om det ikke hadde vært for innflytelsen til hans mor ville han ha forlatt skolen, forteller han, men han og hans bror ble værende og ble suksessfulle. I henhold til Mair var Haddington «byen som fostret begynnelsen av mine studier, og i dens vennlige omfavnelse ble jeg næret som en novise med den søteste melk av grammatikkens kunst». Han fortalte at han ble i Haddington «til en ganske fremskreden alder» og han husket lyden av kong [[Jakob III av Skottland|Jakob III]]s bombardement av den nærliggende festningen i [[Dunbar]], noe som skjedde i [[1478]]. Han husket også den [[komet]] som etter sigende skal ha spådd kongens nederlag ved [[Slaget ved Sauchieburn|Sauchieburn]], noe som skjedde i [[1488]]. Imidlertid, det var [[1490]], forteller han, at han «for første gang forlot foreldrenes arne». Antagelig under innflytelse av [[Robert Cockburn]], en annen fra Haddington, utsett til å bli en betydningsfull biskop av Ross og senere av Dunkeld, besluttet Mair å reise til [[Paris]] for å studere under de mange skotter der på denne tiden.

=== Universitet ===
Det er ikke kjent om Mair hadde universitetsstudier i Skottland som student – det finnes ingen immatrikulering av ham i kildene og han hevdet selv at han aldri så [[University of St Andrews|universitetsbyen St Andrews]] som en ung mann (skjønt han klagde senere over byens dårlige [[øl]]). Han synes å forberedt seg for Paris ved [[University of Cambridge]] i [[England]]. Han forteller at i [[1491]] var han ved «Guds hus», noe som senere ble [[Christ's College (Cambridge)|Christ's College]] ved Cambridge.<ref>[http://venn.csi.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=MJR492J&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 Major, John]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i Venn, J. & J. A., ''[[Alumni Cantabrigienses]]'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.</ref> Han erindrer klokkene – «ved store høytidsdagene tilbrakte jeg nettene med å høre på dem» – men var opplagt godt forberedt da han riste videre til Paris etter kun tre semestre.

I [[1493]] ble han innskrevet ved [[Universitetet i Paris]] som den gangen var det fremste universitet i Europa. Han studerte ved [[Collège Sainte-Barbe]] og tok sin [[filosofi]]ske embetsgrad der i [[1495]] og fulgt opp med hans master i [[1496]]. Det var mange tankestrømninger i Paris, men han var mest påvirket av de [[Nominalisme|nominalistiske]] og Empiri|empiriske tilnærmingen til [[John Buridan]], noe hans medstudent skotten Lawrence av Lindores også var. Buridans innflytelse på [[Nikolaus Kopernikus]] og [[Galileo Galilei]] kan bli sporet gjennom Mairs utgitte verker. Han ble en studentmester («regent») i kunstartene ved [[Collège de Montaigu]] i [[1496]] og begynte å studiet av [[teologi]] under den formidable [[Jan Standonck]]. Han omgikk lærde og forskere, en del fra hans hjemby som Robert Walterston, og andre fra hans hjemfylke, som David Cranston fra Glasgow som døde i [[1512]], men hovedsakelig de lysende tenkere i samtiden som [[Erasmus]] av [[Rotterdam]], hvis [[reformasjonen|reformistiske]] entusiasme som han delte, og [[François Rabelais]] og [[Reginald Pole]].

Vinteren [[1497]] fikk han en alvorlig sykdom som han aldri helt kom seg fra. Han hadde aldri hatt drømmer tidligere, men etterpå ble han plaget av [[drøm]]mer, [[hodepine]], [[kolikk]] og «omfattende søvnighet» (han var alltid vanskelig å vekke når han først sov). I [[1499]] flyttet han til [[Collège de Navarre]] ved Universitetet i Paris og i [[1501]] mottok han sin [[bachelorgrad]] i teologi og i [[1505]] ble hans skrifter om logikk samlet og utgitt for første gang. I [[1506]] fikk han den formelle tillatelse til å undervise i teologi ble belønnet med graden ''Divinitatis Doctor'', en avansert akademisk grad i teologi, og ved [[Universitetet i Paris]] hadde han flere oppdrag.

=== Senere karriere ===
I [[1510]] diskuterte Mair de moralske og juridiske spørsmålene som oppsto ved den spanske oppdagelsen av [[Amerika]]. Han hevdet at de innfødte hadde politiske rettigheter og eiendomsrett som ikke kunne bli invadert, i det minste ikke uten godtgjørelse. Han benyttet også de nye oppdagelsene til å argumentere for muligheten av innovasjoner i alle former for kunnskap og viten ved å si «Har ikke [[Amerigo Vespucci]] oppdaget land som var ukjente for [[Klaudios Ptolemaios]], [[Plinius den eldre]] og andre geografer opp til i dag? Hvorfor kan ikke det samme skje innenfor andre sfærer?» På den samme tiden var han utålmodig over den humanistiske kritikken av logikkanalyser av tekster som blant annet Bibelen. «...disse spørsmålene som humanistene tenker fåfengt, det er som en stige for intelligensen å strekke seg mot Bibelen» (som han andre steder, kanskje uklokt, kalt «de letteste delene av teologien»). Uansett, i [[1512]], som en god humanist lærte han seg [[gresk]] fra [[Girolamo Aleandro]] som hadde gjenintrodusert studiet av gresk til Paris. Aleandro skrev at «mange skolastikere som kan bli funnet i Frankrike og som er ivrige studenter av ulike former for kunnskap og flere av disse er blant mine mest trofaste tilhørere, som John Mair, doktor i filosofi».

I [[1518]] dro Mair tilbake til Skottland for å bli rektor av [[University of Glasgow]] og dessuten kannik av katedralen, sogneprest i Dunlop og kasserer av Chapel Royal. Han dro flere ganger tilbake til Paris, sjøvegen en gang, og ble liggende i [[Dieppe]] i tre uker på grunn av en storm, og ved land andre ganger, og spiste middag gjennom England sammen med sin venn, kardinal [[Thomas Wolsey]]. Sistnevnte tilbød Mair en posisjon ved sitt nye college ved [[University of Oxford]], som skulle bli ''Cardinal's College'', (senere [[Christ Church (Oxford)|Christ Church]]), men Mair takket nei. I [[1528]] utstedte [[Frans I av Frankrike]] Mair med et patent av naturalisering, noe som gjorde ham til en naturalisert borger av Frankrike.

I 1533 ble han gjort til rektor av St Salvator's College ved [[University of St Andrews]] som da var det mest betydningsfulle lærested i Skottland og som trakk til seg menn som [[John Knox]] og [[George Buchanan]]. Mair savnet Paris dog; «når jeg var i Skottland tenkte jeg ofte på hvordan jeg kunne dra tilbake til Paris og undervise som jeg pleide og høre disputter». Han døde i [[1550]] (kanskje også på 1. mai), og da var hans verker lest over hele Europa og hans navn æret overalt inntil [[reformasjonen]]s stormer kom til feide alt vekk, iallfall i hans eget land, hvor han ble avvist som gammel metodelære.