Redigerer John MacBride (avsnitt)

== Liv og virke ==
MacBride ble født i [[Westport (County Mayo)|Westport]] i [[Mayo (grevskap)|Mayo]]. Faren var Patrick MacBride, butikkeier og handelsmann, og moren var Honoria Gill. Han ble utdannet hos [[Christian Brothers]] i Westpost og senere ved [[St. Malachy's College]] i [[Belfast]]. Deretter jobbet han en periode i en tekstilbutikk i [[Castlerea]]. Han hadde studert medisin, men fullførte ikke studiene og begynte i stedet å jobbe for et legemiddelfirma i [[Dublin]]. 

Kort etter at [[Gaelic Athletic Association]] var stiftet var han mye sammen med [[Michael Cusack]], og han meldte seg inn i [[Irish Republican Brotherhood]] (IRB). Han var også medlem av [[Celtic Literary Society]], hvor han ble kjent med [[Arthur Griffith]], som ble en god venn. I [[1893]] klassifiserte britene ham som en «farlig nasjonalist», og i [[1896]] reiste han til [[USA]] for IRB. Etter denne reisen emigrerte han til [[Sør-Afrika]]. 

[[Fil:Ladysmith Town Hall 1900 - Project Gutenberg eText 15972.png|thumb|MacBride deltok under [[beleiringen av Ladysmith]]; her det skadede rådhuset.]]
Han kjempet i [[boerkrigen]], hvor han opprettet [[Irish Transvaal Brigade]]. Den ble kjent som MacBride's Brigade etter grunnleggeren, men kommandanten var den irsk-amerikanske obersten [[John Blake]]. Brigaden ble offisielt anerkjent av boernes regjering, og MacBride fikk graden major og statsborgerskap i Transvaal. Omkring 500 irer og irsk-amerikanere kjempet i brigaden, ved flere tilfeller mot irske regimenter i [[British Army]] som [[Dublin Fusiliers]] og [[Inniskillings]]. MacBride var involvert i kamper ved [[beleiringen av Ladysmith|Ladysmith]], [[slaget ved Colenso|Colenso]] og andre steder. 

Innen mai [[1900]] hadde de irske kommandosoldatene blitt splittet opp i to irske Transvaalbridager. I Irland vokste støtten til boerne, og særlig Arthur Griffith og [[Maud Gonne]] drev pro-boeragitasjon. 

Etter boerkrigen reiste MacBride til [[Paris]]. Han giftet seg med Maud Gonne i [[1903]]; de hadde møtt hverandre i 1900 gjennom [[W.B. Yeats]]. Sønnen [[Sean MacBride]], som i [[1974]] vant [[Nobels fredspris]], ble født året etter. Ekteskapet slo feil; det kom frem anklager om vold i hjemmet. MacBride vente tilbake til Dublin, og paret ble formelt separert. Ingen av dem giftet seg igjen. 

Ulikt de fleste av de andre lederne for påskeopprøret var MacBride ikke medlem av [[Irish Volunteers]], og kjente ikke til planene. Men da han befant seg midt oppe i det tilbød han sine tjenester til [[Thomas MacDonagh]], og ble straks satt inn som nestkommanderende for 3. bataljon av Volunteers' Dublinbrigade, stasjoner ved Jacob's Biscuit Factory. Han erstattet [[Michael O'Hanrahan]] i denne stillingen. Posisjonen var lite i kamp, ettersom britene hadde mulighet til å gå rundt den under fremrykningen mot de sentrale stillingene. 

MacBride ble arrestert ved kapitulasjonen. Han ble stilt for [[krigsrett]] og dømt til døden. Henrettelsen fant sted ved skyting i [[Kilmainham fengsel]] 5. mai 1916 , to dager før hans femtiførste fødselsdag. Hans siste ord var «Jeg har sett nedover for mange geværløp i den sørafrikanske krigen til å frykte krigen, så vær så snill å eksekvere dommen nå». Han ble gravlagt på [[Arbour Hill gravlund]] i Dublin.