Redigerer John Hansen Budalsplads (avsnitt)

==Produksjon==
John Hansen begynte med treskjæring som 12-åring. Han utviklet en egen stil som ble brukt til dekor på tiner og runde øskjer av spon, og disse ble etter hvert etterspurt og solgt over større områder i Sør-Trøndelag og vi finner dem også i Nord-Østerdalen. 

I 1824 søker John Hansen om premie fra DKNVS ([[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]) i Trondheim. Selve søknaden er ikke bevart men innstillingen gir et godt bilde av hans produksjon: 

''No 36. John Hansen Budalsplads Huusmandssøn af Størens prestegjeld for at have fletet kurve, forferdiget Vevliner, Glarmaker og adskellegt indlagt arbeyde, Daaser, knivskafte etc:; Sandheden af hans Ansøgning er beskrevet af Stedets prost., som fortrindeligen anbefale ham, som er syg af Helbred.''
''Annm. For den slags Industrie er vel ingen Premie i dette Aar Udsat, men da Æskernes Arbeyde synis at være godt, og det uden tvivl vilde være gavnlig for Landet og til Besparelse om denslags Arbeyder blive mere almindelige her, hvorved det kunde undgaaes at forskrive dem fra Utenlandske Steder, proponeret at ham til Opmuntring og andre til Exempel tilkjendes en Premie af ...''<ref>DKNVS. Præmiesøgninger for 1824. Manuskriptsamlingen DKNVS, Trondheim.</ref> 

På tross av at det ikke var utlyst noen relevant premie for dette året fikk han en premie på 15 Spesidaler,<ref>Tilsvarte omtren verdien av 1 1/2 til 2 kyr på denne tiden.</ref> og det var en av de største premiene som ble utdelt dette året!

I yngre år ser det ut til at John Hansen særlig har produsert tiner (lauper), øskjer og små dåser av tre. Han nummererer arbeidene sine og har egne nummerserier på hver av de tre gruppene. Større øskjer har han også ofte signert i lokket med fullt navn. Disse gjenstandene har gjerne innskåret årstall og ofte også navn på eierne. Det siste viser at de er utført på bestilling. De er gjerne påført en brun eller sort beis slik før han dekorerte med ranker og andre botaniske eller geometriske motiver. Men denne produksjonen ser ut til å ta slutt omkring 1830. Da har han til sammen laget ca 1100 tiner, øskjer og dåser, kanskje var markedet mettet eller var disse produktene blitt umoderne eller utkonkurrert av importerte esker i blikk eller andre materialer?

Men John Hansen fortsetter å utvikle seg som håndverker og lærer seg stadig nye teknikker og metoder. I notatbøkene hans finnes oppskrifter på maling, lakkering og polering. Han har skrevet av resepter for bronsering og forgylling og metoder for å imitere finere tresorter. Disse oppskriftene bruker han så i videre produksjon som speilrammer og klokkekasser. Han maler tallskiver til gulvklokker, og han begynner etter hvert å skjære trykkblokker for fargere i Gauldalen og i Trondheim. Det siste blir nok noe av den største produksjonen hans. Han skjærer også trykkplater til alfabettavler, og disse ser det ut til at han trykker og selger selv.

Det kan være forholdsvis enkelt å kjenne igjen produkter fra den første perioden hans. Selv om de er laget i kjente teknikker har han en klar personlig stil. Det er nok også noen sambygdinger som har etterlignet tinene hans, men disse er ikke skåret med den samme sikre hånden. Men den senere produksjonen av møbler og trykkblokker er mer anonym og vanskeligere å skille fra andre samtidige håndverkere.