Redigerer John Burgoyne (avsnitt)

== Liv og virke ==
Burgoyne, med kallenavnet «Gentleman Johnny», gikk i hæren da han var 15 år gammel. I 1743 rømte han og giftet seg med lady Charlotte Stanley, datter til [[Edward Stanley, 11. jarl av Derby|jarlen av Derby]], men måtte snart selge sin kommisjon for å dekke sin gjeld. Etter dette levde han i utlandet i syv år. Lord Derby grep inn og gjeninnsatte Burgoyne ved utbruddet av [[syvårskrigen]], også kalt krigen mot franskmenn og indianere. Han ble kaptein i 1758 og oberstløytnant infanterivakten. Han deltok i 1758-59 i ekspedisjoner mot [[Frankrike]]s kyst, og året etter hadde han en sentral rolle i å få introdusert [[lett kavaleri]] i [[British Army]]. De to regimentene som da ble opprettet ble ledet av Eliott (senere lord Heathfield) og Burgoyne.

Han satt i parlamentet i 1761 for [[Midhurst]], og året etter tjente han som brigadegeneral i [[Portugal]] der han vant ære i sin erobring av [[Valencia d'Alcantara]] og [[Vila Velha]]. Han ble parlamentsmedlem for [[Preston]] i 1768, og i de neste årene konsentrerte han seg hovedsakelig med sine parlamentære plikter hvor han utmerket seg med sin ærlighet og for sine angrep på [[Robert Clive|lord Clive]]. Samtidig brukte han mye av sin tid på kunst, drama og gambling. Hans første skuespill, ''The Maid of the Oaks'', ble produsert av [[David Garrick]] i 1775.

I hæren ble han generalmajor etter at hadde overbevist kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] om [[Guy Carleton]]s mangler og tatt hans plass. Ved utbruddet av [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], ble han utnevnt til en kommando. Han var 1777 i ledelsen for den britiske forsterkningen som skulle invadere koloniene fra [[Canada]]. I denne katastrofale ekspedisjonen erobret han [[Fort Ticonderoga]] (som han ble belønnet for ved å bli forfremmet til generalløytnant) og [[Fort Edward]], men da han rykket videre, ble han avskåret fra sine kommunikasjonslinjer til Canada og omringet av en overlegen styrke ledet av [[Horatio Gates]] i [[slaget ved Saratoga]]. [[17. oktober]] [[1777]] la hans 5800 menn ned sine våpen. Suksessen var den største kolonistene så langt hadde oppnådd og viste seg å være et vendepunkt i krigen. Skuffelsen over Burgoyne var stor i England. Han returnerte umiddelbart for å forsvare sine handlinger og krevde, men fikk aldri, en rettssak. Han ble fratatt sitt regiment og guvernørembetet han hadde.

Men da hans politiske venner overtok makten i 1782, fikk han tilbake sin grad og gjort til øverstkommanderende i [[Irland]] og rådgiver i [[det kongelige råd]]. Etter at Rockingham-regjeringen falt i 1783, trakk Burgoyne seg mer og mer tilbake til privatlivet. Han siste offentlige handling, var hans deltagelse i riksretten til [[Warren Hastings]].

I sine senere år var han først og fremst opptatt med sine litterære verk. Hans komedie, ''The Heiress'', som dukket opp i 1786, gikk gjennom ti utgaver i løpet av ett år og ble oversatt til syv språk. Han døde 4. august 1792. General Burgoyne som mistet sin kone i juni 1776 under hans fravær i Canada, hadde flere barn (født mellom 1782 og 1788) med Susan Caulfield, en [[opera]]sangerinne. En av hans sønner var feltmarskalk sir [[John Fox Burgoyne]].

Han ble lagt til hvile i [[Westminster Abbey]].