Redigerer Johannes van der Burg (avsnitt)

==Liv og virke==
Pastor Johannes A. van der Burg ble født i [[Nederland]]. Etter å ha avsluttet sine [[teologi]]ske studier i [[Roma]] med doktorgrad i teologi, ble han presteviet den 12. januar 1924. 

Han kom til Norge den 12. september 1924 og begynte sin tjeneste som kapellan i [[St. Hallvard kirke og kloster|St. Hallvard menighet]] i [[Oslo]], der han 1928 ble [[sogneprest]]. Han virket fra 1. mai 1929 sogneprest i [[Tromsø]]. 

I 1931 ble det apostoliske vikariat ''Norge og Spitsbergen'' delt i tre. Nord-Norge og Midt-Norge ble utskilt som egne enheter, og to prestekongregasjoner fikk det sjelesørgeriske ansvar for hver sin del især. Dermed ble sekulærpresten van der Burg i 1932 bragt sørover til det som da var blitt til det apostoliske vikariat Oslo. 

Da ble han først en kortere tid ''vicarius'' i [[Porsgrunn]]. Fra den 27. oktober 1932 var han sogneprest i [[Stavanger]]. Han satte i gang med både bygningsmessige forbedringer, og med styrking og fordypning av trosundervisning og andaktsliv. Krigsårene var vanskelige, og pastor van der Burg kom selv fra et land som ble angrepet og okkupert av tyskerne. Det var utstedt arrestordre på sognepresten, men ordren ble trukket tilbake den 17. april 1940. Selv mente van der Burg at dette skyldtes hans nederlandske bakgrunn.

Pastor van der Burg var først og fremst katolsk sjelesørger. Han besøkte flittig menighetens familier, uten hensyn til deres politiske anskuelse. Etter krigen fortsatte han å besøke menighetens familier, og var spesielt oppmerksom på alle dem som satt igjen mens noen i familien sonet straff etter [[rettsoppgjøret]] etter krigen.

Den 1. desember 1957 ble han sogneprest i [[Arendal]], til han ble emeritert den 15. september 1973. Han ble etterfulgt der av den unge engelske prest [[Alan Littlewood]].

Johannes van der Burg skrev en rekke bøker og småskrifter med forklaringer av katolsk kristendom. Mange av dem hadde også et sterkt apologetisk preg. Teologisk var van der Burg hele sitt liv konservativ. De siste årene tilbragte han som pensjonist og prest på [[Marias Minde]] i [[Bergen]]. Her døde han 3. mars 1981, på minnedagen for den salige [[Johannes Scalvinoni]] (Innocent av Berzo).