Redigerer Johannes VIII Palaiologos (avsnitt)

== Hans liv ==
Johannes VIII Palaiologos var eldste sønn av [[Manuel II Palaiologos]] og [[Helena Dragaš]], datter av den [[Serbia|serbiske]] prins [[Konstantin Dragaš]]. Han ble utropt til medkeiser sammen sin far en gang før 1416 og ble enekeiser da faren døde i 1425.

Johannes’ far, keiser Manuel II hadde i noen år levd i fred med [[Det osmanske rike]] mens sultan [[Mehmet I]] hersket (fra 1413). Da han døde i 1421 overtok [[Murad II]] som sultan og gikk ganske raskt til krig mot Østromerriket.

I juni 1422 ledet Johannes forsvaret av [[Konstantinopel]] under Murad IIs beleiring, men måtte innse at [[Thessaloniki]] gikk tapt da hans bror Andronikos Palaiologos måtte overgi det til [[Venezia]] i 1423. For å skaffe seg allierte i kampen mot osmanene dro Johannes til [[Roma]] i 1431 og innledet forhandlinger med pave [[Eugenius IV]] om en samling av [[den ortodokse kirke|den ortodokse]] og [[den katolske kirke]] som hadde vært splittet siden [[Det store skisma 1054|det store skisma]] i 1054<ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/BYZANTIUM%2012611453.htm#_Toc359579160 Medieval Lands, Emperor Ioannes VIII]</ref>. Kirkesamlingen ble ratifisert av [[Konsilet i Firenze]] i 1439 der Johannes deltok med en delegasjon på 700 personer, deriblant [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken av Konstantinopel]] og den innflytelsesrike filosofen George Gemistos Plethon. Uheldigvis døde patriark [[Josef II av Konstantinopel]] to dager senere, og kirken i Konstantinopel krevde at avtalen også måtte godkjennes av den østlige [[synode]]. Motstanden var overveldende i Konstantinopel, og avtalen ble ikke godkjent. 

Johannes klarte likevel å holde ut beleiringen fra osmanene. Dette skyldtes delvis at Murad II var overtroisk og at en hellig mann hadde forutsagt Konstantinopels fall den 24. august. Murad konsentrerte angrepet på denne dagen, men Konstantinopels murer holdt stand. Murad hadde bygd en kjempestor voll langs hele byen på landsiden fra [[Marmarahavet]] til [[Det gylne horn]] for å skyte med katapulter inn i byen. Da dette avgjørende angrepet mislyktes hevet Murad beleiringen<ref>Norwich, s. 371</ref>.

Etter at pakten mellom den ortodokse kirke og pavekirken var avvist igangsatte paven et korstog mot Det osmanske rike under ledelse av den ungarske barnekongen [[Ladislaus Postumus]] og med general Johannes Hunyadi som øverstkommanderende. Ungarerne drev osmanene ut av Bulgaria, men ved [[Bosporus]] slo osmanene tilbake og tilintetgjorde korsfarerhæren. Dette ble slutten på europeiske korsfarerkriger, og det ble også begynnelsen på slutten for Det bysantinske rike.

Johannes VIII utropte sin bror [[Konstantin XI Palaiologos]], som hadde fungert som regent i Konstantinopel, til sin etterfølger. Til tross for intrigene fra hans yngre bror [[Dimitri Palaiologos]] klarte Konstantin med god hjelp fra deres mor Helena å sikre Konstantin keisermakten.

Johannes VIII døde som en nedbrutt mann i Konstantinopel den 31. oktober 1448, elleve dager etter at han hadde måttet gratulere sultan Murad II med seieren og satt seg selv som sultanens vasall.

[[File:Ioannes VIII Palaiologos Bodemuseum Berlin.jpg|thumb|left|Medalje med keiser Johannes VIII Palaiologos under hans besøk i Firenze]]