Redigerer
Johannes Schöner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== [[Image:Schöner - Algorithmus demonstratus, 1534 - 144343.jpg|thumb|''Algorithmus demonstratus'', 1534]] Fra 1494 studerte Schöner matematikk, teologi og medisin i [[Erfurt]], uten å ta slutteksamen. På samme tid studerte også [[Martin Luther]] ved samme universitet. I 1500 ble han presteviet, og fikk sognestillinger i områdene [[Bamberg]] og [[Karlstadt]]. I [[Nürnberg]] lærte han betraktende astronomi hos [[Bernhard Walther]]. I 1523 ble han strafferelegert av kirken til [[fränkische Schweiz]] på grunn av forsømmelse av kortjenesten og på grunnet [[konkubinat]]. Etter [[bondekrigen i 1525]] begav han seg til Nürnberg og gikk der over til protestantismen. Etter anbefaling av [[Philipp Melanchthon]] ble han i 1526 professor for matematikk ved [[Egidiengymnasium]], en stilling han hadde til ett år før sin død. Allerede i Bamberg hadde han forskaffet seg et trykkeri. Med støtte fra [[Johann Seyler]] anferdiget han jord- og himmelglobuser. Som elev av [[Martin Waldseemüller]] var han med på å fremstille verdens eldste jordglobuser. Han hadde også den kopi av Waldseemüllers verdenskart som senere er havnet i USA og er utstilt i [[Library of Congress]] i [[Washington, DC]]. På hans globuser av 1515, 1520 (restaurert 1725 av matematikeren og globusbyggeren [[Johann Philipp Andreae]] (1700–1762) og 1533 er det inntegnet et ''Brasilia inferior'', atskilt av en vannvei fra Søramerika, det vil si før dens offisielle oppdagelse av [[Magellan]] i november 1520. Dette var i pakt med den osmanske admiral [[Piri Reis]]' kart tegnet i 1513 - [[Piri Reis-kartet]]. Slike gåtefulle trekk førte langt senere til spenstige hypoteser, som den av [[Gavin Menzies]], om at den kinesiske admiral [[Zheng He]] skal ha tegnet et verdenskart omkring år 1420. Schöner bearbeidet og offentliggjorde de astronomiske observasjoner som hans lærer [[Bernard Walther]] og [[Regiomontanus]] i en 40 års lang periode hadde utført i Nürnberg: ''Observationes XXX annorum a I. Regiomontano et B. Walthero Norimbergae habitae'' [4°, Norimb. 1544]. [[Nicolaus Copernicus]] benyttet seg av observasjonene av [[Merkur (planet)|Merkur]], men tilskrev dem Schöner, som hadde gjort han oppmerksom på dem. Dette var 45 observasjoner, hvorav 14 med astronomisk lengde og bredde. I Copernicus' hovedverk blir det anført tre Merkurobservasjoner, skjønt bare lengdene. De avviker lett fra de offentliggjorte verdier fra 1544. I 1538 oppholdt [[Georg Joachim Rheticus]] seg hos ham. Formodentlige overbeviste han ham om å oppsøke Kopernikus i [[Frombork|Frauenburg]] sammen med trykkeren [[Johannes Petreius]] og gjøre dennes verker klar til trykking. Rheticus dediserte i 1540 ''[[Narratio Prima]]'', offentlggjørelsen av det kopernikanske verk, til ham. Bernhard Walther hadde anskaffet seg Regiomontanus' etterlatte skrifter, men ikke latt noen andre slippe til og lese noe av det. Schöner publiserte noen av Regiomontanus' verker, som hans kometverk ''Problemata XVI de cometae (1472) magnitudine longitudineque ac de loco ejus vero'', verket ''Algorithmus demonstratus'', og et (avvisende) skrift om jordaksens dreining, en hånsbok i trigonometri. Schöners første egne publikasjon ble utgitt i 1515 i Bamberg: ''Horari cylindri canones'', en anvisning om solurtegnene på en sylindermantel. Også i Bamberg offentliggjorde han en avhandling om Computus Ecclesiasticus, der han blant annet understreket nødvenigheten av en kalenderreform. Schöner offentliggjorde mange kalendere og prognostica som kom i store opplag. Sent i livet forasterket han sitt arbeide innen [[astrologi]]en og forfattet et introduksjonsskrift ''Opusculum Astrologicum'' (1539) og en omfangsrik monografi ''De iudiciis nativitatum Libri Tres'' (1545).<ref>Monika Maruska: ''Johannes Schöner'', Wien 2008, s. 132 ff.</ref> I samme sammenheng hører hans publikasjon av [[Bernard Walther]]s ''Canones de judiciis aurae'', som var et forsøk på å forklare [[meteorologi]]en ut fra stjernenes bevegelser. Schöners etterlatte arbeider ble utgitt i 1561 av hans sønn [[Andreas Schöner]] (1528–1590)<ref>{{ADB|32|294|295|Schöner, Andreas|Siegmund Günther|ADB:Schöner, Andreas}}</ref>.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon