Redigerer Johannes Prassek (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Johannes Prassek vokste opp i bydelen [[Barmbek]] i Hamburg, i en arbeiderklassefamilie. Faren var [[Murer (yrkestittel)|murer]] og stammet fra [[Schlesien]], moren hadde konvertert til katolisismen, kom fra [[Mecklenburg]].<ref name="Odden">[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/3luebeck Lübeckmartyrene, katolsk.no] ([[Per Einar Odden]]), lest 10. november 2019</ref> Han slet med å finansiere sin teologiske utdannelse. Prestestudiene gjorde han ved [[Philosophisch-theologische Hochschule Sankt Georgen]] i [[Frankfurt am Main]] og deretter i [[Münster]].

[[Fil:Lübeck 1728.JPG|mini|Den katolske ''Propsteikirche'' Herz Jesu i Lübecks ''Innenstadt''.]]
===Prest===
Han ble presteviet i [[Osnabrück]] i 1937; Hamburg var den gang del av det katolske bispedømmet Osnabrück. Han ble kapellan i [[Wittenburg]], og i 1939 flyttet til [[Lübeck]], også som kapellan, ved Jesu-Hjertekirken der. Han ble en populær prest der både ved sine prekener og sitt ungdomsarbeide. Han ble betraktet som karaktersterk og modig.<ref name="Popien">Matthias Popien: ''Spricht der Papst vier Norddeutsche heilig?'' I: [[Hamburger Abendblatt]] av 26. januar 2017, s. 18.</ref> Blant de ungdommer som den asketiske Prassek var med på å prege var den senere filosof [[Hans Blumenberg]].<ref>Jfr. Dahlke, Benjamin / Laarmann, Matthias: ''Hans Blumenbergs Studienjahre. Schlaglichter auf Orte, Institutionen und Personen.'' I: [[Theologie und Glaube]] 107 (2017), s. 338–353, her 341 (lit.).</ref> 

Han var kjent som en politisk tenkende [[intellektuell]]. I soldat- og ungdomsgrupper kritiserte han åpent skytingen av fanger og jøder. [[Adolf Hitler]]s naziregime regjerte landet, og fader Prassek tok ofte opp de uforenlige motsetninger mellom katolisismen og naziideologien. Dette ryktes snart, og menighetsmedlemmer og venner advarte kapellanen mot den faren som åpen kritikk medførte. Selv var han ikke enig i den tilbakeholdenhet som mange av de katolske biskopene på denne tiden viste i forhold til naziregimet. Desto høyere aktet han biskopen av Münster, den senere kardinal Klemens August von Galen (1878-1946), som han hadde bilde av på skrivebordet.<ref name="Odden"></ref> 

Han etablerte også kontakt med tvangsarbeidere, lærte seg i all hemmelighet deres [[polsk]]e språk for bedre å kunne være sjelesorger for dem, en virksomhet som var forbudt.<ref name="gdw-berlin" />

I 1941 møtte han [[Karl Friedrich Stellbrink]], pastor i en [[lutherdom|luthersk]] kirke i nærheten. De fant hverandre i avvisningen av nazismen. Prassek introduserte pastor Stellbrink for sine katolske kolleger, prestene [[Hermann Lange]] og [[Eduard Müller (martyr)|Eduard Müller]]. De fire prestene talte offentlig ut mot nazistene – skjønt til å begynne med diskret. De distribuerte [[Pamflett|pamfletter]] til venner og i sine menigheter.<ref name="huffingtonpost">[http://www.huffingtonpost.com/2011/04/20/beatification-of-nazi-mar_n_851249.html Beatification Of WWII Martyrs Divides Lutherans, Catholics]; Huffington Post; By Omar Sacirbey; 20/6/2011</ref> De kopierte og distribuerte biskop [[Clemens August von Galen]] av Münsters antinazistiske prekener.<ref name="catholicnewsagency" /> De spredte også nytt de var blitt kjent med ved lytting til engelske radiostasjoner.<ref name="Odden"></ref> Så, etter [[Luftangrepet på Lübeck den 29. mars 1942|Royal Airforces bombeangrep på Lübeck den 28./29. mars 1942]], etter hvilket pastor Stellbrink så til de sårede, sa han i en preken at bombingen kunne betraktes som en guddommelig straff. Dette utløste alvorlige konsekvenser både for ham, for hans tre katolske prestevenner og for andre. 

===Arrestasjon, rettssak, dom, henrettelse===
Pastor Stellbrink ble arrestert, og kort tid etter også de tre katolske prestene<ref name="huffingtonpost" /> samt atten legfolk.<ref name="Odden"></ref>

Bare to uker før sin arrestasjon hadde fader Prassek mottatt medaljen ''[[Luftschutz-Ehrenzeichen]]'' fordi han under det fryktelige luftangrepet hadde hjulpet til med å berge mennesker ut av et ødelagt sykehus.<ref name="Odden"></ref> Men Prassek var også kommet i [[Gestapo]]s søkelys på grunn av en angiver. Dette var en informant som hadde utgitt seg for å være sosialt trengende.<ref name="Odden"></ref>
[[Fil:Lübecker_Märtyrer.JPG|thumb|Minnetavle i fengselet i Hamburg.]]
[[Fil:JohPassekHaus.JPG|mini|Johannes-Prassek-Haus i Bramstraße 105, Osnabrück]]
[[Fil:StolpersteinOS03.JPG|mini|''[[Stolperstein]]'' i Bramstraße 105, Osnabrück]]
[[Fil:Johannes-Prassek-Park 03.jpg|mini|Johannes-Prassek-Park i Hamburg-Barmbek-Süd]]
[[Fil:Lübeck-parade-katholische-propsteikirche-herz-jesu-gedenken-lübecker-märtyrer.JPG|thumb|Minnevegg i Lübecks [[Propsteikirche Herz Jesu]].]]
Han vedstod seg sin kritikk av nazismen. Under rettssaken ble han og de andre anklaget for «landsforrædersk fiendebegunstigelse» ''(landesverräterischer Feindbegünstigung)'', «forsvarsødeleggelse» ''(Wehrkraftzersetzung)'' og forbrytelser mot kringkastingsloven og forræderiloven.<ref name="Odden"></ref> De ble dømt til døden av [[Volksgerichtshof|Folkedomstolen]] i juni 1943, legfolkene til tukthusstraff.<ref name="Odden"></ref> 

En [[benådning]]ssøknad fra hans biskop [[Hermann Wilhelm Berning]] av Osnabrück ble avvist. De ble henrettet ved [[giljotin]]ering i fengselet [[Untersuchungshaftanstalt Hamburg|Holstenglacis]] den 10. november 1943 i Hamburg, sammen med de andre prestene.<ref name="gdw-berlin" /> Hans og fader Eduard Müllers legeme ble brent i krematoriet i [[KZ Neuengamme|konsentrasjonsleiren Neuengamme]] sørøst for Hamburg, og asken spredt i leirens gartneri.<ref name="Popien" /><ref>[http://www.luebeckermaertyrer.de/de/geschichte/kurzchronik/index.html Lübecker Märtyrer – Kurzchronik]</ref>