Redigerer Johannes Magnus (avsnitt)

==Biografi==
Johannes Magnus studerte ved [[Katedralskolen i Skara]], og etter å ha blitt utnevnt til [[kannik]] i 1506 studerte han [[teologi]] hos den blivende [[pave]] [[Hadrian VI]] i [[Leuven]], der han ble [[magister]].

Som ung var han [[Sten Sture den yngre]]s ombud i [[Roma]], og i 1523 ble han valgt til erkebiskop i [[Uppsala]], skjønt uten å få den nye pave [[Klemens VII]]s godkjennelse før 6. mai 1524, et år etter utnevnelsen, og dette med det forbehold at paven ville undersøke forgjengerens skjebne. Sannheten var også den at Johannes Magnus ikke fulgte en helt klar linje i kampen mot [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherdommen]]; dels var han god venn med [[Gustav Vasa]], dels tiltalte utsiktene til en nasjonalkirke hans fedrelandskjærlighet. [[Hans Brask]] krevde at han skulle innføre [[inkvisisjonen]] i 1524, men Johannes Magnus kom til landsmennenes og kongens forsvar.

Gustav Vasa skal ha utnyttet ham hensynsløst, og benyttet hans usikre rolle i begge leirer for å drive igjennom sin vilje. Johannes Magnus var derfor den første som fikk i oppdrag å oversette [[Bibelen]], dette for at ikke vekke  mistanker i Roma om reformasjonen. Men arbeidet kom ikke i stand, fordi han begav seg til Lübeck på et politisk oppdrag. Det ble isteden [[Olaus Petri]] som gjennomførte dette.

I 1526 forhandlet han ektenskap mellom Gustav Vasa og den [[polen|polske]] prinsesse Hedvig, noe som antas å ha vært en mislykket strategi i forsøket¨på å redde katolisismen.

Etter dette endelige nederlag levde han i eksil. Den 27. juli 1533 ble han tross alt salvet til erkebiskop i Roma, men på dette tidspunkt hadde allerede [[Laurentius Petri]] Nericus blitt utnevnt til protestantisk erkebiskop.

Resten av sitt liv viet Johannes Magnus seg til historisk forskning, og levde uten egne midler med sin bror i [[Venezia]] og Roma, avhengig av andres velvilje. Han døde der våren 1544 og ble begravet i [[Peterskirken]] i Roma.