Redigerer Johannes III Dukas Vatatzes (avsnitt)

== Hans liv ==
Johannes Dukas Vatatzes var sannsynligvis sønn av general Basileios Vatatzes, hertug av [[Trakia]], som døde i 1193, og hans kone, en ikke navngitt datter av Isak Angelos og fetter av keiserne [[Isak II Angelos]] og [[Alexios III Angelos]]. Vatatzes-familien hadde først blitt kjent i det bysantinske samfunnet mens det [[Komneniske dynasti]] hersket og hadde kommet i allianse med keiserfamilien da Teodoros Vatatzes  giftet seg med prinsesse Eudokia Komnene, datter av keiser [[Johannes II Komnenos]]<ref>[http://genealogy.euweb.cz/byzant/byzant7.html Marek Miroslav, ''The Batatzes family'', 2012]</ref>.

Johannes Dukas Vatatzes hadde to eldre brødre. Den eldste var Isac Dukas Vatatzes (død 1261), som giftet seg og fikk to barn: Johannes Vatatzes (født 1215), som ble gift med Eudokia Angelina (i den keiserlige Angelos-familien).

Johannes kom fra en familie av ledende militære og hadde selv en god militær utdannelse. Han ble i 1216 utpekt til å gifte seg med keiser [[Teodoros I Laskaris]]’ datter Irene Laskaris og ble dermed tronpretendent, etter at Irenes første ektemann Andronikos Palaiologos var død. Dette ekskluderte andre medlemmer av Laskaris-familien fra tronfølgen, og Johannes ble keiser i desember 1221<ref>George Akropolites, ''The History'' (eng. ovs. Ruth Macrides), Oxford University Press, 2007, s. 160</ref> etter at Teodoros I døde i november. Han måtte straks forsvare keisermakten mot opponentene og vant over dem i et slag ved Poimanenos i 1224 på tross av at de hadde støtte fra det latinske styret i Konstantinopel. Johannes III’s seier førte til territoriale innrømmelser fra det latinske rike i 1225 og Johannes lyktes også i å innta [[Edirne|Adrianopolis]]<ref>Warren Treadgold, ''A History of the Byzantine State and Society'', University of Stanford Press, 1997, s. 719-721</ref>.

Johannes III’s okkupasjon av Adrianopolis ble avsluttet da [[Teodoros Komnenos Dukas]] i [[Despotatet Epirus]] drev de nikeiske styrkene ut av byen og annekterte store deler av [[Trakia]] i 1227. Teodoros ble imidlertid fjernet fra makten av tsar [[Ivan Asen II av Bulgaria]] i 1230 og Johannes III inngikk allianse med bulgarriket mot Det latinske rike og [[Tessalonika]]<ref>Treadgold, s. 722-724</ref>.

[[File:JohnIIIVatatzesGoldHyperpyronMagnesia.jpg|thumb|250px|Gull-hyperpyron<ref>Hyperpyron var en bysantinsk gullmynt som på 1100-tallet erstattet den romerske [[solidus]]</ref> med Johannes III Vatatzes]]

Alliansen mellom Bulgaria og Nikea ble befestet gjennom giftermål mellom Ivan Asens datter [[Elena av Bulgaria]] og Johannes III’s sønn Teodoros II i 1235. Allerede samme år gikk de til kamp mot Konstantinopel og beleiret byen<ref>Treadgold, s. 722</ref>. Ivan Asen trakk imidlertid tilbake sine styrker og overlot beleiringen til Johannes, som måtte gi opp forsøket.

Til tross for enkelte tilbakeslag i kampen mot Det latinske rike i 1240 klarte Johannes III, etter at Ivan Asen II døde i 1241, å ta over makten i [[Tessaloniki]] i 1242. Han annekterte også store deler av bulgarsk [[Trakia]] i 1246<ref>Treadgold, s. 728</ref>. Johannes III kunne etter dette etablere angrep mot det latinske styret i Konstantinopel i 1247. I løpet av sine siste år som keiser utvidet også Johannes det nikeiske rikets myndighet mot vest og forsøkte å innlemme [[Despotatet Epirus]] i sitt nikeiske rike. Han sikret seg støtte i dette fra blant andre [[Golem av Kruja]] som hersket i det [[Albania|albanske]] riket Arbanon. Han hadde tidligere støttet [[Mikael II Komnenos Dukas]] i Epirus, men allierte seg med Johannes III i 1252.

Johannes III døde i Nymphaion i [[Jonia]] i 1254 og ble gravlagt i klosteret Sosandra som han selv hadde grunnlagt<ref>Michael Borgolte, Bernd Schneidmüller, [https://books.google.com/books?id=tDbnBQAAQBAJ&pg=PA73 ''Hybride Kulturen im mittelalterlichen Europa/Hybride Cultures in Medieval Europe'']. Oldenbourg Verlag, 2010, ISBN 3050049669, s. 73</ref>