Redigerer Johannes Christian Piene (avsnitt)

== Familie og yrkeskarrière ==
Han ble født inn i en kjøpmannsfamilie med sterke bånd til embedsmannsstanden i Trondhjem som sønn av kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805–1885) og hustru Lucie Benedicte [[Bugge (slekt fra Oslo)|Bugge]] (1794–1873). Han var dattersønn av biskop [[Peder Olivarius Bugge]] (1764–1849) og søstersønn av katedralskolens rektor [[Frederik Moltke Bugge]] (1806–1853). Faren var tysker og kom til Trondhjem i 1820-årene som «reisende representant for firmaer i sin fødestavns industriprodukter, tråd, bånd og tekstilvarer».<ref>Olaus Schmidt (1941) sitert i {{Kilde www|url=http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Piene_(slekt)|tittel=Piene (slekt)|verk=Slektshistoriewiki|utgiver=Norsk Slektshistorisk Forening|besøksdato=28. juni 2018|arkiv-dato=2018-06-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180628233451/http://www.genealogi.no/wiki/index.php/Piene_(slekt)|url-status=yes}}</ref>

Johannes Christian giftet seg i 1859 med Henriette Jacobine Aubert (1838–1912), datter av ingeniørkaptein Frantz Henrik [[Aubert]] og Else Sophie [[Heyerdahl]].<ref name="NBL">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Johannes_Christian_Piene|forfatter=Bratberg, Terje|tittel=Johannes Christian Piene|verk=Norsk biografisk leksikon|utgiver=Store norske leksikon|besøksdato=28. juni 2018}}</ref> Hennes farfar var general [[Benoni Aubert]] (1768–1832).

Han tok handelsutdannelse i inn- og utland, og ble etterhvert medeier i farens båndfabrikk, som hovedsakelig produserte bånd, lisser og snorer for eksport til Sverige. Fabrikken var lenge byens eneste bedrift i tekstilbransjen, men ble nedlagt i 1906, etter at lønnsomheten ble borte som følge av at [[mellomriksloven]] ble opphevet.<ref name="NBL" />

Piene grunnla [[grossist]]firmaet I.C. Piene & Søn i 1866, og tok [[borgerskap]] året etter. Firmaet ble omdannet til et aksjeselskap i 1916 og solgt til Stormøllen AS i 1991. I 1866 kjøpte han møllebruket på [[Ila (Trondheim)|Ila]], og i 1878 etablerte han en mølle i [[Buvika]]. Piene sørget for teknisk modernisering i virksomheten, og var blant de første som solgte finmalt og sammalt mel i landet. Han drev også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Pienes firma ble snart ledende innenfor melhandelen [[nordenfjells]].<ref name="NBL" />

Blant hans andre engasjement var som medlem av direksjonen (styret) i Trondhjems Mekaniske Værksted 1885–1903, en del av tiden også som formann. Da verftet ble sterkt brannskadet, grep Piene sjansen og flyttet anlegget fra [[Bakklandet]] til [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelven]]s utløp, som var en gunstigere plassering. Piene var også formann i direksjonen og største aksjonær i Ranheim Cellulosefabrik, medlem av direksjonen i [[Den Nordenfjeldske Kreditbank]] og ordfører i forstanderskapet i [[Trondhjems Sparebank]].<ref name="NBL" />