Redigerer Johanna II av Navarra (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Johanna var eneste datter av [[Ludvig X av Frankrike|Ludvig X]] og hans første hustru [[Margaret av Burgund (1290–1315)|Margaret av Burgund]]. Hennes byrd ble ansett tvilsom på grunn av at hennes mor var blitt fengslet for ekteskapbrudd, men hennes far erklærte at hun var hans datter på sitt dødsleie i 1316.{{Tr}} 

I 1316 døde ikke bare Ludvig X, men også Johannas halvbror [[Johan I av Frankrike|Johan I]], som var konge av [[Frankrike]] og Navarra. 

Ved farens død var hans andre hustru gravid, og Frankrike havnet i interregnum i påvente av fødselen. Det ble kunngjort at om det ventede barnet var en sønn, skulle han bli konge av Frankrike og Navarra og greve av Champagne og Brie, men om det var en datter, skulle Johanna arve.{{Tr}} Barnet ble en gutt, som dermed ble [[Johan I av Frankrike]] og Navarra. Han døde imidlertid etter en kort tid, og Johannas krav kom dermed i blikkfanget.{{Tr}} 

På grunn av den påståtte vedvarende tvil om hvem som var hennes far, ble hun utelukket fra tronfølgen i Navarra og hennes to onkler ble konger i tur og orden; [[Filip V av Frankrike|Filip V]] (II av Navarra) og  [[Karl IV av Frankrike|Karl IV]] (I av Navarra).

===Ekteskap===
Selv giftet Johanna seg i 1318 med sin slektning greve Filip av Evreux, og en avtale ble inngått om at hun ved tolv års alder skulle avsverge seg sine tronkrav til Frankrike og Navarra. Det finnes ingen holdepunkter for å si om hun gjorde dette, eller ikke.{{Tr}} Filip av Évreux var også barnebarn av [[Filip III av Frankrike|Filip III]].  

Ved hennes siste farbror [[Karl IV av Frankrike|Karl IV]]s død i 1328, gjenstod det en rekke forskjellige personer med krav på Frankrikes trone blant slektninger til den siste konge, blant dem Johanna og hennes ektemake. De forskjellige kandidatenes representanter ble samlet for å forhandle og nå frem til et kompromiss. I mai 1328 ble Filip av Valois valgt til konge av Frankrike. Filip hadde imidlertid ingen arverett til den andre riksdel, Navarra, ettersom denne hadde kommet til Frankrike gjennom Johannas farmor. Filip kom fra en annen slektsgren. Navarras generalforsamling tilbød derfor Johanna separat tronen i Navarra og de tilknyttede grevskapene Champagne og Brie. Filip anerkjente Johannas rett til Navarras trone, men fikk henne gjennom forhandlinger til å frasi seg sin rett til grevskapene [[Brie]] og [[Champagne]] i bytte mot [[Longueville]], [[Mortain]] og [[Angouleme]]. Johanna forhandlet også frem sin makes rett å bli hennes medregent i Navarra.
===Dronning av Navarra===
Johanna II og Filip III av Navarra ble kronet til regjerende dronning og konge den 5. mars 1329 i Navarra. De avla begge en kongeed, slengte kroningsmynt og ble heist på skjold ved sin kroning.{{Tr}} De måtte også godkjenne kravet å begge abdisere når deres tronarving fylte 21 år. Paret regjerte så sammen over kongeriket. Av 85 kongelige dekret ble 41 signert av dem begge. Etter å dømme av de gjenstående dekret, var Filip noe mer aktiv enn Johanna, ettersom hun bare utferdiget seks dekret under sitt navn, og han 38. 

Regentparet fikk dele sin tid mellom Navarra og sine franske riksbesittelser, og de foretakk begge å bo i Frankrike ettersom de kjente seg fremmede for Navarras språk og kultur.{{Tr}} De forlot Navarra i 1330, og kom tilbake bare én gang sammen: 1336-37.
 
Da Johannas make døde i 1343 ble hun Navarras eneste [[regent]]. Hun planla da å besøke riket, men [[hundreårskrigen]] gjorde det nødvendig å bie og forsvare de franske besittelser. Johanna var Navarras dronning  til sin død (som offer for [[svartedauden]]{{sfn|Woodacre|2013|p=66}}). 

Johanna og Filip hadde åtte barn, og Johanna ble etterfulgt av sønnen [[Karl II av Navarra|Karl II]].