Redigerer Johann Friedrich Overbeck (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Friedrich Overbeck var sønn av [[Christian Adolph Overbeck]] (1755–1821) som var Lübecks ''Bürgermeister'', senator, Domherr, jurist og dikter («[[Komm, lieber Mai, und mache]]») og barnebarn av juristen Georg Christian Overbeck (1713–1786) og hans hustru Eleonora Maria Jauch (1732–1797).

I 1804, et år som betraktes som skjellsettende for den retning den ennå ikke 14 år gamle Johannes Overbeck skulle slå inn på, bragte faren ham som elev til maleren [[Joseph Nicolaus Peroux]], som da levde i Lübeck.{{tr}} Det var han som «tente den første kjærlighetsild til den guddommelige kunst» – som han selv senere i livet beskriver det i et brev til sin gamle lærer.{{tr}}<ref>Dessuten skrev han den 9. juni 1806 til sin mor: ''…&nbsp;Es wird mich gewiß nicht abhalten, Herrn Perour weniger deshalb zu lieben wie zuvor, nur ist es zu bedauern, daß er es in der Kunst nicht so weit gebracht hat, wie es einem so braven Mann zu gönnen wäre&nbsp;…''</ref>

17 år gammel kom Johann Friedrich Overbeck på Wiens Akademi. Derfra ble han imidlertid bortvist sammen med noen andre unge malere som var betatt av [[romantikken]]s syner, og fiendtlig stemte mot alt akademisk vesen.{{tr}} De dro i 1810 til [[Roma]], og Overbeck, den betydeligste av dem, ble den ledende ånd.{{tr}}
[[Fil:Friedrich Overbeck 011.jpg|thumb|Selvportrett med familie, ca. 1820, [[Behnhaus]].]]
[[Fil:Friedrich Overbeck 008.jpg|thumb|left|''Italia und Germania'' ([[Neue Pinakothek]]).]]

===Maler===
Der nede oppstod så det eiendommelige kunstnersamfunn, ''San Isidoros kunstbrorskap'', hvor [[Peter von Cornelius]], Overbeck, [[Julius Schnorr von Carolsfeld]], [[Friedrich Wilhelm Schadow]] og [[Philipp Veit]] ble de førende, og hvis program, ''Kunst og religion gående opp i en høyere enhet'', ble samlingsmerket for [[nasarenerne]].{{tr}} Da Cornelius, den mest energiske, likesom flere andre snart frigjorde seg fra denne retning og noen år senere forlot Roma, ble Overbeck den egentlige bærer for nazarensk kunst i dens følelsesfullt-blide og mystisk-svermeriske skikkelse.{{tr}} 

I 1813 var Overbeck, som hadde kontakt med kardinal [[Pietro Ostini]], gått over til [[katolisisme]]n. Dette fikk også en sterk innflytelse på hans kunst. Overbecks kunst hadde tidligere vært innenfor rammene av den før-rafaelittiske kunsts formspråk ([[Fra Angelico|Fiesole]], [[Pietro Perugino]], [[Francesco Raibolini|Francia]]) og var kjennetegnet av formens stilfullhet og tegningens konturfinhet.{{tr}} Nå kom det en religiøs askese inn i Overbecks kunst, og dette var et brudd med nasarenernes preferanser.{{tr}} Omskiftet bragte hurtig nasarenerskolen til fall.{{tr}} Ikke alle var like betatt av Overbecks endrede stil. Da Overbeck døde i høy alder, var han en forlengst glemt mann.{{tr}}

===Noen viktige verker===
Overbeck har utført betydelige [[fresko]]arbeider: emner av Josefs historie (1816) i Bartholdys ''Casa Zuccharo'' (senere bragt til Berlin), ''Det befridde Jerusalem'' (Massimis Villa), ''Frans' Rosenunder'', fresker 1829 i [[Santa Maria degli Angeli]] ved [[Assisi]], oljemaleriene ''Kristi inntog i Jerusalem'' (1820) og ''Pietá'' (Lübecks Mariakirke), ''Marias kroning'' [[Kölner Dom]], det store, lite vellykkede{{tr}} ''Religionens Triumf i Kunsten'' i lignelse av Rafaels disputa (1840, Frankfurts [[Städelske Museum]]), ''Marias kroning'' (1866, Mexico) og flere. 

Også portretter, selvportrett 1844 i Uffizi, andre i museer i [[Berlin]], [[Lübeck]] (som har en Overbeck-sal), mannsportrett i [[Hamburger Kunsthalle]] med videre. I [[kartong (mønster)|kartong]]er og tegninger kommer hans kunst oftest best til sin rett: ''Jesu Kristi levnet'' (40 tegninger, gjengitte i stikk), ''Pasjonen'' (de 14 stasjoner), de syv sakramenter (1861), som likesom andre av Overbecks tegninger er mangfoldiggjort ved reproduksjon.

I 1819 flyttet Overbeck fra Isidoroklostret, men ble i Roma og virket som professor ved [[Accademia di San Luca|San-Luca-akademiet]]. I [[Thorvaldsens Museum]] i [[København ]] er det flere prøver på hans kunst.