Redigerer Johann Christoph Gottsched (avsnitt)

== Liv og virke ==
Gottsched var sønn av pastoren Christoph Gottsched (1668–1737)<ref name="NDB">{{NDB|6|686|687|Gottsched, Johann Christoph|Kurt Wölfel|118541013}}</ref> og Anna Regina Biemann (1671–1763).<ref>''Briefwechsel unter Einschluss des Briefwechsels von Luise Adelgunde Victorie Gottsched: 1734–1735.'' Walter de Gruyter, (2009, s.510)</ref>

I 1714, da Gottsched var 14 år gammel, begynte han å studerer teologi ved ''[[Albertus-Universität Königsberg|Albertina]]'', universitetet i Königsberg. Etter at han fikk kjennskap til [[Gottfried Leibniz]] og [[Christian Wolff (filosof)|Christian Wolffs]] verk, byttet han over til filosofi, og forble livet ut en overbevist [[Wolffianisme|wolffianist]].<ref>Johann Gottfried Gottsched: ''Erste Gründe der gesammten Weltweisheit'', bind 1, Leipzig 1756, s. 126.</ref> Blant Gottsched lærere var den lutherske teologen [[Johann Jakob Quandt]].

I januar 1724 flyktet Gottsched til Leipzig, etter at det gikk rykter om de prøyssiske militærververnes brutale metoder. Ved [[Universität Leipzig]] ble han snart venn av [[polyhistor]]en [[Johann Burckhardt Mencke]]. Samme år [[Habilitasjon|habiliterte]] han seg og fikk tillatelse til å undervise. Han ble professor i poesi i 1730, og i 1734 i logikk og metafysikk.

I over tretti år var Gottsched den totalt dominerende litterære smaksdommer i Tyskland. Han utviklet en stadig mer selvbevisst og diktatorisk stil, og førte sine reformer til en så pedantisk ytterlighet at de siste leveårene hans var «Gottsched» blitt synonymt med hjernedødt pedanteri.<ref name="nie">[[:s:en:The_New_International_Encyclopædia/Gottsched,_Johann_Christoph|«Gottsched, Johann Christoph»]] i ''The New International Encyclopædia'', engelsk wikisource</ref>