Redigerer Johan Strand Johansen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han ble født på Lysøya i daværende [[Jøssund]] kommune, men vokste for det meste opp på [[Lademoen]] i [[Trondheim]]. Foreldrene var Anton Rambeck Johansen og Ellen Johansen Strand. Søsteren [[Gerda Strand Johansen]] fulgte langt på vei samme vei som broren, som journalist og kommunist.<ref>Sturla Leth-Olsen. «To røde søsken med røtter på Været og Lysøya». ''Møllkula : loklahistorisk tidsskrift for Ørland kommune''; nr 1, 2022</ref>

I 1924 ble han journalist i ''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]'', kommunistenes presseorgan i Trondheim, og fra samme år og frem til 1928 var han sekretær i [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]. Fra 1927 til 1930 studerte han ved [[Komintern]]s [[Lenin-skolen|Lenin-skole]] i [[Moskva]].<ref>[[Ole Martin Rønning]]: ''Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949''. Side 370. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.</ref> I 1930 ble han redaktør i ''[[Hardanger Arbeiderblad]]'' i [[Odda]], og fra 1931 var basen hans i [[Oslo]], som medarbeider i ''[[Arbeideren]]'' og medlem av partiets sentralstyre.

Strand Johansen var i fengsel en rekke ganger i løpet av 1920- og 1930-tallet som følge av politiske aktiviteter. I 1924 ble han idømt seks ukers fengsel for deltagelse i [[Fjellseter-affæren]]. Han var sentralstyrets representant på den streikemarkeringen som siden skulle utvikle seg til å bli [[Menstadslaget]], og ble i etterkant av dette idømt ti måneders fengselsstraff.

Strand Johansen ble sammen med sin russisk-jødiske kone Helene Sterlina (1903–1942) arrestert av [[Gestapo]] i 1941. Strand Johansen tilbrakte store deler av krigen i [[Sachsenhausen]]. Hans kone Helene ble drept i [[Auschwitz]] i 1942. Johansen hadde hjulpet mange tsjekkiske og andre slaviske fanger i sin tid i Sachsenhausen, og for dette ble han hedret med det tsjekkoslovakiske [[Krigskorset (Tsjekkoslovakia)|Krigskorset]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|bind=1|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug & Co.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024|side=674}}</ref>