Redigerer Johan Nordahl Brun (avsnitt)

== Bakgrunn og utdanning==
[[Fil:Byneset Kirke.jpg|thumb|Byneset kirke]]
===Familiebakgrunn===
Hans far var Svend Busch Brun, som var født på [[Røros]]. Han var en tid kjøpmann i [[Trondheim]], før han slo seg ned som bonde på gården Høyem på Byneset, siden på Lilleuglen i [[Klæbu]]. Svends far var organist og handelsmann Johannes Brun (død 1719 på Røros), og moren Anna Margaretha Busch (1676–1723) var datter av auksjonsdirektør Sven Busch i Trondheim. Familien Busch kom fra [[Sønderjylland]] til Trondheim på 1600-tallet.<ref name="Bull">{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Th. | utgivelsesår = 1945 | tittel = Biskop Johan Nordahl Brun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706091 | side = }}</ref><ref name="Fonna" />

Johan Nordahl Bruns mor het Mette Catharine Nordahl, som var farens kusine.<ref name="Bull1938" /> Moren var datter av «løytnant-vaktmester» Jon (eller Johan) Nordahl, som var bondesønn fra [[Norddal]] på [[Sunnmøre]].<ref name="Bull1938" /> Jon Nordahl var ifølge ættebok for Norddal født i 1657 som Jon (Johan) Kuntsson Linge (etter gården [[Linge (Møre og Romsdal)|Linge]]),<ref>Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): ''Ættebok for Norddal''. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune.</ref> men da han reiste ut, tok han etternavnet Nordahl etter [[prestegjeld]]et han kom fra.<ref>Lorentzen, A. og M.N. Valdal (2003): … og barnet skal heite? ''Årbok for Norddal 2003''. Norddal mållag.</ref> Sammen med Anna Catharina Svendsdatter Busch (1694-1776) fikk Jon Nordahl datteren Mette Catharina (1721–1791), de hadde da et lite selveierbruk under gården Lingås like ved Linge. Anna Catharina Busch var halvsøster av Anna Margaretha Busch.<ref name="Bull" /> Morfaren Jon Nordahl var offiser ved hæren i Trondheim fra 1713 til 1742, og var i 1745 fadder ved Johan Nordahl Bruns dåp.<ref name="Bull1938" />

Ættebok for Norddal beskriver Bruns mor slik (uten kilde): «''Mette Catharina har vel ogsaa hat litt av utfærdslysten i sig, siden hun ikke kunde slaa sig til ro i de smaa forhold hjemme. Men hvad vi ellers vet om hende, vidner om en stille, arbeidsom, religiøst anlagt kvinne.''»<ref name="Tafjord" /> Mette Catharina giftet seg i 1744 med søskenbarnet Svend Busch Brun.<ref name="Fonna">{{ Kilde bok | forfatter = Døhl, Einar | utgivelsesår = 1945 | tittel = Johan Nordahl Brun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101065 | side = }}</ref> Ifølge ætteboken var hennes to eldre brødre Johan og Svend [[fadder]]e for Johan Nordahl Brun.<ref name="Tafjord">Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Valldal: Norddal kommune, bind 1, s.418.</ref> Bull oppgir madam Busch, Charlotte Amalie Chrantz, løytnant Johan Nordahl, Svend Nordahl og Svend Brun som faddere.<ref name="Bull" />

Bruns fødested på [[Byneset]] lå like ved det gamle [[Husaby]] som en gang var [[Einar Tambarskjelve]]s [[setegård]].<ref>[[Asbjørn Aarseth]]: «Johan Nordahl Bruns sagadrama», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2003</ref> Han var svakelig som [[spedbarn]], og to år gammel før han lærte å gå. Da han var tre år gammel, solgte faren gården og flyttet til Lille Ugla i Klæbu. Gutten fikk all undervisning hjemme og deltok i all slags arbeid på gården.<ref name="Bull" />

Brun besøkte Norddal prestegjeld i 1799 og skrev da i visitasprotokollen:<ref>Brun, Johan Nordahl: Visitas-journal 1794-1812. Avskrift. Digitalarkivet 2003, s.26.</ref>
:«''Mig tjente lignelsen om de fem kloke jomfruer til utgangspunkt. Emne den kristne forutseenhet, rosverdigere jo betimeligere den viser sig, og jo senere desto mere nødvendig. De unge om første artikkel og især om det guddommelig forsyn. Hvilket gav leilighet til å nevne mitt navn Nordahl og Johan Nordahl, hvis dattersønn jeg er; han var nemlig født her, i trange kår, og reiste ut som ganske ung. Dengang var det langt over utvandrernes forventning at hans barnebarn et hundreår og mere enn det efter skulde vende tilbake hit for å visitere kirken i biskopens sted, og jeg priste det guddommelig forsyn sigende med David: Hvo er jeg, Herre? og hva der mitt huus, at du haver ført mid hidindtil?''»

===Utdanning===
Brun var først bestemt til å bli bonde, men da han heller ville bli offiser, ble han tolv år gammel innskrevet som [[underoffiser]] i ''Nordenfjeldske Skiløperkorps''. Han var stor og sterk, og god idrettsmann og foreldrene ønsket han skulle bli militær som morfaren. Etter tilskyndelse av presten Daniel Busch, foreldrenes fetter, besluttet foreldrene snart å la ham studere, og han ble deretter undervist i Trondheim noen år av sin halvbror, daværende [[cand.theol.]] Johannes Brun, senere sogneprest til Fjellberg. Etter et par år i Trondheim fortsatte Johannes Brun undervisningen i Klæbu med bare halvbroren som elev. Deretter ble han i 1760 elev ved [[Katedralskolen i Trondheim]] der [[Gerhard Schøning]] var [[rektor]]. Sammen med [[Johan Ernst Gunnerus]] og [[Peter Frederik Suhm]] hadde Schøning samme år stiftet [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Opptaksprøven viste at Brun var moden nok til å begynne på et høyere klassetrinn enn normalt. Sommeren 1763 reiste han sammen med syv andre kandidater fra katedralskolen til [[Universitetet i København]].<ref name="Bull" />

Av halvbroren ble han innsatt i [[Trondheim katedralskole|Trondheim latinskole]]s ''mesterlektie'' (klassen som ble undervist av hovedlærer<ref>[https://naob.no/ordbok/mesterlektie «mesterlektie», NAOB]</ref>). Etter tre år ble han så i 1763 dimittert av rektor Schøning til [[Københavns universitet]].

Brun valgte å studere [[teologi]], men hadde ikke økonomi til et lengre studium. Den gang la kandidatene opp til en bestemt karakter ved [[embetseksamen]] i [[København]], og Brun valgte en av de laveste.<ref name="ReferenceA">Asbjørn Aarseth: «Johan Nordahl Bruns sagadrama», ''Bergens Tidende'' 12. januar 2003</ref> I 1764 tok han [[ex.phil.]] med [[haud]], hvorpå han bega seg til Trondheim og var [[huslærer]] hos [[kammerråd]] Meincke inntil 1767, da han vendte tilbake til [[København]]. Her tok han i oktober samme år [[teologisk embetseksamen]] med karakteren ''non contemnendus'' (laveste ståkarakter), og førte dimisspreken («prekenprøve»<ref>«dimisspreken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. november 2022 fra [https://snl.no/dimisspreken]</ref>) 31. oktober med karakteren haud.

=== Etterkommere ===
{{se også|Brun (slekt)}}
{{treliste}}
*Han ble gift 2. september 1773 med Ingeborg Lind (1746&ndash;1827), og hadde 8 barn. 
**Mette Brun (1774-1844) gift med [[Jens Rolfsen]], [[eidsvollsmann]] og forretningsmann<ref name="Bull1938" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lindstøl, Tallak  | utgivelsesår = 1914 | tittel = Stortinget og statsraadet: 1814-1914 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steen'ske bogtrykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104 | side = }}</ref>
***Rasmus Rolfsen (1803-1867) gift med sin kusine Jannicke Brun (1809-1893)<ref name="Bull1938" />
****[[Nordahl Rolfsen]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nordahl Rolfsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Nordahl_Rolfsen|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Johnsen|fornavn=Egil Børre|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref>
*****[[Alf Rolfsen]]<ref name=":0" />
****Ingeborg Rolfsen gift med James Grieg, hanskefabrikant<ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Harald  | utgivelsesår = 1963 | tittel = Nordahl, min bror | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904006 | side = }}</ref>
*****[[Peter Lexau Grieg]]<ref name="Grieg" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nordahl Grieg|url=https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Fredrik Juel|etternavn=Haslund}}</ref>
******[[Nordahl Grieg]], forfatter
******[[Harald Grieg]], forlagsdirektør
******[[Johanne Grieg Cederblad]], forfatter<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ingeborg Rolfsen Grieg|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Ingeborg_Rolfsen_Grieg|besøksdato=2018-03-12|etternavn=Nicolaysen|fornavn=Ellen E.|dato=2016-12-20|språk=no}}</ref>
******Ingeborg Rolfsen Grieg<ref name=":1" /> (1899-1944), forfatter under pseudonymet [[Sissel Aas]]<ref>Jacobsen, Nils Kåre. (2000). ''En forlegger og hans hus : Harald Grieg og Gyldendal''. Gyldendal. s. 334.</ref><ref>Sætherskar, Johs. (red.). (1945). ''Det norske næringsliv : 2 : Bergen fylke''. Det norske næringslivs forlag. s. 201.</ref>
**[[Christen Brun (1778-1847)]], stiftstprost gift med Anna Elisabeth Suhling (1778-1860), 13 barn<ref name="Bull1938" />
***Jannicke Brun (1809-1893) gift med sin fetter Rasmus Rolfsen (1803-1867)<ref name="Bull1938" />
***Jacob Bentzon Brun (1807-1889), bakermester<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Brun – presteslekten|url=https://snl.no/Brun_-_presteslekten|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen}}</ref>
****Søren Martens Brun, militær<ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Viggo Brun|url=https://snl.no/Viggo_Brun|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-21|besøksdato=2024-09-16|språk=no}}</ref>
*****[[Viggo Brun]] (1885-1978), professor i matematikk<ref name=":3" /><ref name=":4" />
***[[Sven Brun]] (1812-1904), prest<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sven Brun|url=https://snl.no/Sven_Brun|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Hallgeir|etternavn=Elstad}}</ref>
****[[Christen Brun]] (1846-1917), biskop<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christen Brun – biskop|url=https://snl.no/Christen_Brun_-_biskop|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Hallgeir|etternavn=Elstad}}</ref>
***[[Johan Lyder Brun (1802–1865)|Johan Lyder Brun]] (1802-1865) prost<ref name="Bull1938" /> gift med Karen Claudine Pavels (1802-1874; datter av [[Claus Pavels]])<ref name="Bull1938" />
****[[Christen Brun (maler)|Christen Brun]] (1828-1905),<ref name="Bull1938" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Christen Brun|url=https://nkl.snl.no/Christen_Brun|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Ingrid Reed|etternavn=Thomsen}}</ref> kunstmaler og konsvervator
****Johan Nordahl Brun (1839-1909), sogneprest<ref name="Bull1938" />
*****[[Johan Lyder Brun]] (1870-1950)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lyder Brun|url=https://nbl.snl.no/Lyder_Brun|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-16|språk=no|fornavn=Arne Bugge|etternavn=Amundsen}}</ref><ref name="Bull1938" /> professor i teologi
Blant etterkommerne er blant andre lesebokforfatteren [[Nordahl Rolfsen]],<ref name="Bull1938" /> maleren [[Alf Rolfsen]], forfatteren [[Nordahl Grieg]], høyesterettsadvokat Wilhelm Münter Rolfsen, forleggeren [[Else Lill Bjønnes]] og [[motstandsmann|motstandsmennene]] og brødrene [[Didrik Cappelen (1900-1970)|Didrik («Dixe») Cappelen]] og [[Hans Cappelen (motstandsmann)|Hans («Hasse») Cappelen]]. Skuespilleren [[Rolf Berntzen]] var Nordahl Bruns tipptippoldebarn og fikk sammen med sin kone bosette seg i den tidligere bispeboligen som da ble flyttet til [[Gamle Bergen]], samme huset som Nordahl Brun hadde bodd i som biskop.<ref>Om Rolf Berntzen i [[Gamle Bergen]], ''[[Verdens Gang]]'' 29. oktober 1994</ref>