Redigerer Johan Herman Wessel (avsnitt)

== Biografi ==
Johan Herman Wessel var [[prest]]esønn og vokste opp i [[Wesselstuen]] i [[Vestby]], i en søskenflokk på tretten,<ref name="NBL">{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Johan_Herman_Wessel|tittel = Johan Herman Wessel|besøksdato = 2015-11-07|forfatter = [[Liv Bliksrud]]|verk = [[Norsk biografisk leksikon]]}}</ref> blant dem [[Caspar Wessel]] (1745–1818) som ble landmåler og matematiker, og juristen [[Ole Christopher Wessel]] (1744–94). Faren var brorsønn av [[Peter Wessel]], se [[Wessel (slekt)]]. De tre brødrene startet i [[1757]] på [[Christiania katedralskole]] og i 1761 bar det videre til [[Københavns Universitet]] for å studere. I motsetning til brødrene tok ikke Wessel noen [[embedseksamen]], bare en lavere [[filosofi]]sk eksamen. I stedet lærte han seg moderne [[språk]] – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Han var et fast og velkomment innslag i ''[[Det Norske Selskab]]'' som møttes i madam Juels [[kaffehus]]. Som det eneste av medlemmene flyttet han aldri hjem til Norge, <ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 77), forlaget Press, 2000, ISBN 82-7547-069-2</ref> men levde som litterat og privatlærer. Han redigerte vittighetsbladet ''Votre Serviteur otiosis'' som kom ut med 54 nummer. De første var svært etterspurte, med fortellinger på vers som ''Hundemordet'' og ''Smeden og bageren''. Men etter hvert gikk Wessel tom for idéer.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 74)</ref>

=== Det Norske Selskab ===
[[Fil:Johan_Herman_Wessel_-_IMG_9510.jpg|thumb|Byste av Wessel, [[Wessels plass (Oslo)|Wessels plass]] i [[Oslo]].]]
Wessel var med på å stifte ''[[Det Norske Selskab]]'' i [[1772]], og ble en sentral person i selskapet. ''Det Norske Selskab'' var en ansamling festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels [[Kaffehus]] i Læderstræde.<ref>[[#refNorges|Beyer, s. 568]]</ref> Der samlet de seg og hyllet hjemlandet i feststemte taler, viser og sanger. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel fikk aldri hjemlengsel.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 77)</ref>

=== Ekteskap ===
Wessels ferdigheter i fransk skaffet ham hans livs eneste faste stilling, da han i [[1779]] ble ansatt ved [[Det Kongelige Teater]] som [[oversetter]] av franske [[syngespill]]. Med en fast gasje på 100 [[rigsdaler]], samt en mindre stykkpris for hvert oversatt stykke, oppnådde han en viss økonomisk trygghet. Hans tiltaksløshet skyldtes langtfra bare dovenskap. Hele livet var han plaget med tannverk og en ondartet [[betennelse]] i ansiktet. Midt på 1770-tallet var han også sengeliggende med alvorlig sykdom i halvannet år.<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 71)</ref>
[[Fil:Trinitatis_Kirke_Copenhagen_memorial10.jpg|thumb|Dobbeltmonumentet over [[Johannes Ewald]] og Wessel, [[København]].]]
I [[1780]] giftet Wessel seg med Anna Catharina Bukier, datter av [[justisråd]] i [[Oslo|Christiania]] Thomas Bukier og Karen Sophie Riis.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Thomas_Bukier Thomas Bukier – lokalhistoriewiki.no<!-- Botgenereret titel -->]</ref> Hans kone fikk det ikke lett med drikkingen hans og hyppige fravær fra hjemmet. Dette verset har hun skrevet:
:''En mann og kone er vel ett -''
:''men dog det ikke er så hett''
:''når først man bliver gift tilsammen.''
:''Det vet jeg selv, det vet madammen.''
I [[1781]] kom Wessels eneste barn, sønnen Jonas, til verden. Selv næret han mistanke om at sønnen ikke var hans siden gutten hadde blå øyne, mens begge foreldrene hadde brune. Derfor skrev han:
:''Gid i mange glade dage''
:''du den søte fryd må smage''
:''å se Jonas om deg gå.''
:''Men hvis du vil med flere''
:''våre værelser møblere,''
:''ydmygst dog jeg bede må:''
:''Øynene ei blive blå!''<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 73)</ref>

=== Gravstedet ===
Julen 1785 ble Wessel sengeliggende med nervefeber, og døde svekket av mange års [[fattigdom]] og sykdomsplager. Samtlige medlemmer av ''Det Norske Selskab'' møtte da han ble gravlagt på [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirkegård]] [[6. januar]] [[1786]]. De betalte begravelsen, men gravstedet forfalt etter at de gamle svirebrødrene flyttet hjem til Norge. Ved omleggingen av kirkeplassen i [[1929]] ble en [[gravstein]] satt opp, enda det allerede fantes et gravminne over ham som stadig er å se i anlegget,<ref>[https://www.gravsted.dk/person.php?navn=johanhermanwessel Johan Herman Wessel<!-- Botgenereret titel -->]</ref> oppsatt av ''Selskabet til Wessels Minde'' i [[1863]]. Den originale gravsteinen ble lenge stående hos stenhuggeren, deretter i en privat hage på [[Frederiksberg]], og er nå utstilt i ''Det norske Selskabs'' hus i [[Akersgata]].<ref>[https://www.trinitatiskirke.dk/info/historie/kirkepladsens-historie/ Kirkepladsens historie<!-- Botgenereret titel -->]</ref>

På gravsteinen fra 1929 står noen linjer av Wessels diktervenn [[Jens Baggesen]]:
:''Gråt smeltet hen i smil når Wessels lune bød,''
:''og gledens smil forsvant i tårer ved hans død.''<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 74-75)</ref>

To dager før ettårsdagen for hans død ble ''Kierlighed uden strømper'' satt op som engangsforestilling på Det Kongelige Teater. Inntektene skulle gå til sønnen Jonas, «indsat i [[Overformynderiet|Oberformynderiet]] for i sin Tid at udbetales til ham med påløbne [[Rente]]r, naar hans Formynder finder det for ham gavnligt, til en Erindring om, at Hans Majestæt endog i Sønnen har vildet belønne Faderens fortrinlige Talenter». I [[1800]] ble Jonas student, men først i [[1807]] tok han juridisk embedseksamen med
karakteren ''haud illaud''. Han lignet sin far med hang til drikking og lediggang; men motsatt sin far forble han ugift og flyttet til Norge, der han døde som [[sakfører]] i [[Porsgrunn]] i [[1836]].<ref>Øystein Rottem: ''Vårt København'' (s. 76)</ref> Fellesmonumentet for [[Johannes Ewald]] og Wessel er fra 1879 og utført av billedhuggeren av [[Otto Evens]].