Redigerer Johan Halvorsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Oppvekst ===
Han var sønn av Bernt Halvor Halvorsen (1816–68) og Johanne (Hanna) Hansdatter (1821–80). Faren var politibetjent i Drammen men døde da Johan var bare fire år. Efter å ha spilt fiolin der i ni år, gikk han i [[Kristiania]] i lære hos [[Gudbrand Bøhn]] (1839–1906) og fikk strøjobber på [[Folketheatret]] gjennom den italienskfødte dirigent [[Paolo Sperati]] (1821–84), som etter morens død i 1880, endog innrullerte den femten år gamle Johan i [[Forsvarets Stabsmusikkorps]].<ref>[http://nbl.snl.no/Johan_Halvorsen Johan Halvorsen] i ''Store norske leksikon''</ref>

=== Studier utenlands ===
I [[1884]] reiste han til [[Stockholm]] for å studere ved [[Kungliga Musikaliska Akademien]]. Etter noen korte måneder høsten 1885 som konsertmester ved [[Musikselskabet Harmoniens orkester]] i Bergen, fortsatte han sine studier ved [[Hochschule für Musik und Theater Leipzig]] 1886–88 under den russiske fiolinvirtuos [[Adolph Brodsky]] (1851–1929). Der møtte han også de norske komponistene [[Edvard Grieg]] (1843–1907) som var på turné og [[Christian Sinding]] (1856–1941), som hadde bodd der i en årrekke.
<gallery caption="Halvorsens læremestre">
Fil:Peter Christian Skovgaard Kapelmester Paolo Sperati 1846.jpg|[[Paolo Sperati]] (1821–84)
Fil:Gudbrand Bøhn.png|[[Gudbrand Bøhn]] (1839–1906)
Fil:Leopold Auer.jpg|[[Leopold Auer]] (1845–1930)
Fil:AdolphBrodsky.jpg|[[Adolph Brodsky]] (1851–1929)
Fil:Cesar-Thomson1.jpg|César Thomson (1857–1931)
Fil:Stein Grieg Halvorsen (1935).jpg|Skuespilleren [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909–2013) var hans sønn.
</gallery>
Fra 1888 var han fiolinist og –lærer i [[Aberdeen]], dernest lærer ved [[Sibelius-akademiet|Helsingfors Musikinstitut]] 1889–92 der han også fikk på plass noen komposisjoner. Ved [[Konservatoriet i St. Petersburg]] lærte han hos den ungarske fiolinlærer Leopold Auer (1845–1930) og ved konservatoriet i [[Liège]] hos belgieren César Thomson (1857–1931). Sin siste opplæring var hos den tyske komponisten Albert Becker (1834–99) ved [[Akademie der Künste]] i Berlin.

=== Fast jobb ===
I 1893 dro Johan til [[Bergen]] som nytilsatt teaterdirigent og dirigent for Harmoniens orkester. Da det nye [[Nationaltheatret]] åpnet i Kristiania i [[1899]], ble han dets første kapellmester. Lønnskonflikter og andre problemer{{Trenger referanse}} gjorde at orkesteret lå delvis nede under [[den første verdenskrig]], så i 1919–20 ble Johan en av tre dirigenter tilsatt ved det nystartede [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]. Halvorsen mente lønna var for dårlig her også{{Trenger referanse}} og gikk tilbake til Nationaltheatret og var der frem til han pensjonerte seg i 1929.

=== Musikken ===
På initiativ fra [[Edvard Grieg]] nedtegnet Halvorsen en rekke [[Slått (musikk)|slåtter]] i [[1901]] etter spelemannen [[Knut Dale]] fra Telemark. Grieg bearbeidet siden slåttene for piano i sitt berømte opus 72. Halvorsen fremhevet gjerne Edvard Grieg og [[Johan Svendsen]] som sine største musikalske forbilder. I sin instrumentering er han tydelig influert av sistnevnte. Hans best kjente komposisjoner er ''[[Bojarenes inntogsmarsj]]'', ''[[Bergensiana]]'' og ''[[Reisen til Julestjernen]]''. Hans arrangement av [[Georg Friedrich Händel]]s ''Passacaglia'' for fiolin og bratsj er hyppig fremført over hele verden.

=== Priser og premier ===
* Ridder av [[Finlands hvite roses orden]]
* 1924 – medlem av [[Kungliga Musikaliska Akademien]]
* 1927 – kommandør av [[Dannebrogordenen]]
* 1927 – kommandør av [[St. Olavs Orden]]

=== Familie ===
Han giftet seg i 1894 med Anna («Annie») Grieg (1873–1957) av [[Grieg (slekt)]], niese av [[Edvard Grieg]]. Deres sønn [[Stein Grieg Halvorsen]] (1909–2013) ble også skuespiller og i sitt andre ekteskap med skuespiller Vibeke Falk (1938–), far til komiker og musiker [[Stein Johan Grieg Halvorsen]] (1975–). Som mange norske dirigenter og komponister var Halvorsen [[frimurer]].