Redigerer Johan Gabriel Banér (avsnitt)

== Liv og virke ==
Banér ble født i [[Stockholm]] i 1662 som sønn av [[Svante Svantesson Banér]] (1624-1674), riksrådmann og lagmann over Värmland, og Margareta Sparre.<ref name="handlexikon">[https://runeberg.org/sbh/banerjo3.html Banér, Johan Gabriel], Svenskt biografiskt handlexikon</ref>

Etter å ha avsluttet studier i [[Uppsala]] gjorde Banér militær karriere i utlandet, blant annet i [[Ungarn]], [[Østerrike]] og [[Frankrike]]. Anledningen til at han forlot Sverige og [[Djursholms slott]] hevdes å være at kong [[Karl XI av Sverige|Karl XI]] [[Svenske reduksjoner|reduksjoner]] som gjorde det umulig å leve et standsmessig liv på slottet som han var arvtager til. Han gikk inn som ung offiser i den franske hæren i [[1685]] og gikk deretter over til den østerrikske i [[1689]] hvor han hadde kommandoen over de svenske hjelpetroppene som ble sendt som understøttelse mot Frankrike.<ref name="handlexikon"/> I [[slaget ved Fleurus (1690)|slaget ved Fleurus]] i [[1690]] ble han berømmet for å ha vist stor mot og kom ut av kampen med kun en fjerdedel av det regiment som han kommanderte. I [[1697]] tok han imot [[Frederik IV av Slesvig-Holsten-Gottorp|hertugen av Holstein]]s tilbud som generalmajor over hans tropper og ble etter hvert utnevnt til overhovmester og fikk tittelen [[geheimeråd]] og som generalløytnant.<ref name="handlexikon"/>

Han deltok i kampene mot [[Danmark]] under [[den store nordiske krig]]. I mars [[1700]] angrep Danmark angrepet Slesvig og Holstein med rundt 20 000 soldater. Med kun rundt 5 000 menn i forsvaret av området kunne danskene erobre nesten hele Holstein. De svenske og holsteinske troppene, ledet av Johan Gabriel Banér, trakk seg ned til festningen i [[Tönning]] i [[Nordfrisland]].<ref>Frost, Robert I (2000): ''The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721''. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4. s. 228</ref> Danskene kom raskt i gang med beleiringen. Mellom den 21. april og fram til 4. juni forsvarte Banér festningen i Tönning mot danskene. Beleiringen ble opphevet i mai ved at det kom svenske tropper fra de svenske provinsene i nordlige [[Tyskland]] samt fra [[Lüneburg]].<ref>Jakubowski-Tiessen, Manfred (1983): Der frühe Pietismus in Schleswig-holstein. Entstehung, Entwicklung und Struktur. Arbeiten zur Geschichte des Pietismus. '''19'''. Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525558023. s. 158</ref>

I [[1706]] beviste han seg selv i de alliertes felttog mot [[Nederlandene]], deltok i beleiringen av [[Menen]] og [[Ath]] faren og nøden sammen med sine soldater.<ref name="handlexikon"/> Da han etter et kort tids besøk hos [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] i [[Sachsen]] vendte tilbake til [[Holstein]] ble han syk på reisen. Han døde i byen [[Gottorp]] i [[Schleswig-Holstein|Slesvig]] den 19. desember 1706.<ref name="handlexikon"/>

Johan G. Banér var arvtager til Djursholms gods. Ved at han var ugift og ikke kunne etterlate seg arvinger kom slottet til å bli budt ut på salg, men det ble likevel i slekten da hans [[tremenning]] [[Johan Claesson Banér]] (1659-1736), gift med en datterdatter til faren Svante Svantesson Banér, kjøpte godset.