Redigerer Johan Cappelen (avsnitt)

== Andre verdenskrig og etterspill ==
Under [[andre verdenskrig]] okkuperte [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] [[Værnes]] lufthavn med liten motstand.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/da-tyskerne-tok-vaernes-1.7076589|tittel=Da tyskerne tok Værnes|besøksdato=2019-03-26|forfattere=|dato=2010-04-12|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Man kan jo lure på hvordan det gikk an at det ble skrevet ut norske arbeidsstyrker til Værnes mens det samtidig stod engelske soldater i [[Namsos]], og norske soldater på vestsida av Snåsavatnet, sier Roger Rein.}}</ref> På grunn av lange avstander var Værnes viktig base og mellomlanding for de tyske krigsflyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/da-tyskerne-tok-vaernes-1.7076589|tittel=Da tyskerne tok Værnes|besøksdato=2020-11-20|forfattere=|dato=2010-04-12|fornavn=Espen|etternavn=Sandmo|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Hadde ikke flyplassen på Værnes stått klar, hadde de ikke kommet seg til Narvik, og da hadde tyskerne stått i en kritisk fase lenger nord i Norge. Dette var derfor strategisk viktig for hele utviklingen av krigen i Norge, sier Roger Rein.}}</ref> Værnes var utenfor rekkevidde for de fleste britiske krigsfly som tok av fra britisk jord. Uten Værnes ville de tyske flyene hatt problemer med å nå [[Narvik]]. De tyske styrkene organiserte, ved hjelp av lokale myndigheter og norsk mannskap, umiddelbart arbeidene med å utbedre lufthavnen, og på noen få uker hadde de bygget en ny [[rullebane]] til god bruk i felttoget i [[Nord-Norge]]. 

'''Centralkomiteen''' i Trondheim ble stiftet 16. april 1940, enstemmig stadfestet av bystyret to dager senere, med full tilslutning fra det politiske miljøet om samarbeid med fienden.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/i/9EwzB5/mange-tjente-pa-krigen Hermann Hansen: «Mange tjente på krigen»,] ''[[Adressa]]'' 8. mai 2015</ref> 24. april signerte Centralkomiteen ved leder [[Andreas Claussen]], ordfører [[Ivar Skjånes]] og fylkesmann Johan Cappelen et opprop om at «''Den tyske overkommando forlanger at der skaffes 2.000 arbeidere til planeringsarbeide paa [[Lade]] og Værnes»,'' kringkastet 25. april kl 08:16 på morgensendingen til NRK trøndelagsavdelingen. Dette skjedde mens det fortsatt pågikk kamper i [[Nord-Trøndelag]] og i [[Nordland]]. Centralkomiteen besto ellers av varaordfører John Aae, grosserer Finn Rønning, ingeniør S.S. Klingenberg og sekretær i Fylkesforsyningsnemnda Erik Sunnseth. Centralkomiteen hadde fra 16. april møter alle hverdager og når tyske representanter var til stede møtte også Skjånes og Cappelen. Okkupasjonsmakten etterlyste arbeidskraft 11. og 18. april. De tyske representantene var ikke fornøyd med antall fremmøtte, og hadde 25. april en diskusjon med de norske representantene der blant annet stats- og [[folkerett]]slige sider av saken kom opp. Cappelen avviste [[tvangsarbeid]] som løsning på tyskernes behov for arbeidskraft.<ref name="Eng">{{Kilde artikkel|tittel=Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|dato=2010|forfattere=Vidar Eng|via=|bind=89|hefte=|sider=430|url=https://www.idunn.no/ht/2010/03/art07}}</ref><ref name="Kirkhusmo2016">{{Kilde artikkel|tittel=Centralkomiteen i Trondheim og tyskerarbeidet på Værnes i april 1940 – Enda en gang|publikasjon=Trondhjemske Samlinger|url=|dato=2016|forfattere=Anders Kirkhusmo|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Rom for NS-nyanser?|avis=Agderposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. desember 2009|side=|sitat=Mens kampene fortsatt pågikk i Norge våren 1940, gikk myndighetene i Trondheim inn for å skaffe tyskerne arbeidere til planeringsarbeid på Værnes og Lade flyplasser. Sosialrådmann på dette tidspunkt var O. C. Gundersen. Etter krigen ble han justisminister i Gerhardsen-regjeringen. Ordfører Ivar Skjaanes (Ap) ble etter krigen forfremmet til fylkesmann ved Gundersens hjelp.}}</ref> Tre ledende entreprenørfirmaer i Trondheim oppfordret i annonser i byens aviser arbeidere om å melde seg til tjeneste. Over 2.000 trøndere deltok i utvidelsen av flyplassen.<ref name="Kirkhusmo2016" /> 

Etter krigen ble nordmenn som hadde vært i denne form for tysk tjeneste, kollektivt frikjent, unntatt en mann fra [[Skatval]] som jobbet på Værnes under hele krigen sammen med mer enn 2.000 andre. Han ble dømt for medvirkning fordi han hadde vært NS-medlem.<ref>[https://www.adressa.no/nyheter/i/9EwzB5/mange-tjente-pa-krigen Hermann Hansen: «Mange tjente på krigen», ''Adressa'' 8. mai 2015]</ref> Dommen mot mekanikeren la som skjerpende punkt til grunn at det fortsatt pågikk kamper, og at Værnes var tyskernes viktigste flyplass for kampene i Nord-Norge. Dommen ble anket til [[Høyesterett]], der en av dommerne gikk inn for frifinnelse fordi mannen hadde fulgt direktiver fra norske myndigheter.<ref name="Kirkhusmo2011">{{Kilde artikkel|tittel=Kommentar til Vidar Engs artikkel: Hvorfor arbeidet gode nordmenn på flyplassene i Oslo og Trondheim i april 1940?|publikasjon=Historisk tidsskrift|url=https://www.idunn.no/ht/2011/04/art09|dato=2011|fornavn=Anders|etternavn=Kirkhusmo|serie=04|språk=no-NO|bind=90|sider=587–591|issn=1504-2944|besøksdato=2020-11-19}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ulateig, Egil | utgivelsesår = 1999 | tittel = De gode mot de onde: verdenskrig, partisankrig, likvidasjoner og folkerett | isbn = 8299529905 | utgivelsessted = [Lesja] | forlag = Forl. Reportasje | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082200034 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hitlers norske hjelpere|etternavn=Kroglund|fornavn=Nina D.|utgiver=Historie & kultur|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Haarr, Geirr: ''The German Invasion of Norway: April 1940''. Barnsley, Seaforth Publishing.</ref> Ingen politiske myndigheter i Trondheim ble etter krigen gransket for sine handlinger våren 1940. Historikeren Vidar Eng mener at kunngjøringen 24. april av må ha fremstått som offisiell linje fra norske myndigheter i Trøndelag. Eng mener at Centralkomiteen og den øvrige norske ledelsen i Trondheim følte seg truet av tyske krav om å skaffe arbeidskraft. Truslene var rettet mot Trondheim som helhet, og Eng mener at Cappelen og Skjånes ikke ga etter av feighet. [[Undersøkelseskommisjonen av 1945]] forsvarte underforstått Cappelens handlinger i 1940.<ref name="Eng" /> Historikeren Anders Kirkhusmo legger de tyske truslene til grunn, og formoder at Cappelen og de andre lederne var i en vanskelig situasjon preget av lammende frykt etter at [[Elverum]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Steinkjer]] og [[Åndalsnes]] ble bombet. Namsos ble nesten lagt øde av bombing 20-21. april.<ref name="Kirkhusmo2016" />

Cappelen ble i 1940 konstituert som [[liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn|fylkesmann i Sør-Trøndelag]], men avsatt samme høst av okkupasjonsmyndighetene, og var fengslet av disse på [[Vollan fengsel|Vollan]], [[Falstad fangeleir|Falstad]] og [[Grini fangeleir|Grini]] 1943–45. Han ble gjeninnsatt som fylkesmann ved frigjøringen i 1945, og var fylkesmann til han døde i 1947. 

I [[Einar Gerhardsens første regjering]] (Samlingsregjeringen) i 1945 var Cappelen [[justisminister]] som representant for [[Høyre]], men uten at Høyres ledelse var konsulert. Cappelen var ikke medlem av Høyre, og han ønsket heller ikke å møte i Høyres stortingsgruppe.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hambro, Johan|år=1984|tittel=C.J. Hambro: Liv og drøm|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|isbn=82-03-11347-8}}</ref>

Den 17. juli 1945 signerte justisminister Cappelen et brev til granskningskomiteen i [[Bergen]] om retningslinjer for straff av lærere i «den høyere skole» under [[rettsoppgjøret]]: «''Lærere som er tilsatt, forfremmet eller forflyttet under okkupasjonen, kan bare fortsette i stillingen dersom de oppnår godkjenning...Rettslig sett kan det ikke antas å være noe til hinder for at en gjør godkjenning avhengig av at [[tjenestemann]]en underkaster seg ordensstraff...Under enhver omstendighet må det anses tilstedelig - også uten [[lovhjemmel]] - å ilegge lærere ordensstraffer i den utstrekning de selv samtykker.''»<ref>Mappe 3300/1950 III - 23, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>