Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

==Bakgrunn og familie==
===Familie===
Johan Bernhard Hjort var sønn av Wanda Maria von der Marwitz og [[Johan Hjort (1869–1948)|Johan Hjort]]. Faren var en kjent norsk [[marinbiologi|marinbiolog]], mens moren var av [[Preussen|prøyssisk]] adelsslekt.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan B Hjort|url=http://nbl.snl.no/Johan_B_Hjort|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-03-02|språk=no|fornavn=Ivo de|etternavn=Figueiredo}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Fri mann|etternavn=de Figuereido|fornavn=Ivo|utgiver=Aschehoug|år=2002|isbn=8203222919|utgivelsessted=Oslo|sider=258, 263, 273, 275|kapittel=Møte i Berlin, Anna Cathrines valg, Gross Kreutz, Potetlomper til Zakrisen}}</ref> I Johans barndom bodde familien i [[Bergen]], og foreldrene ble skilt da han var i tenårene. Barna flyttet med sin mor til [[Bestum]] i Oslo.

I 1920 giftet han seg med Anna Cathrine Holst. Like etter giftet hans to søstre Astrid og Wanda seg med to tyske menn som også var brødre, og flyttet begge til Tyskland. Søsteren Astrid var gift med juristen (Gustav Adolf Carl Hans) [[Rüdiger von der Goltz (jurist)|Rüdiger von der Goltz]], som fra 1936 var medlem av [[Riksdagen (Nasjonalsosialistisk)|riksdagen]] for det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]]. Han deltok senere i planleggingen av [[Attentatet mot Adolf Hitler 20. juli 1944|attentatet mot Hitler 20. juli 1944]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de/selectmaske.html?pnd=12665669X&recherche=ja|tittel=Verhandlungen des Deutschen Reichstags|besøksdato=2022-05-24|verk=www.reichstag-abgeordnetendatenbank.de}}</ref> Søsteren Wanda var gift med Georg Conrad (Dankwart Gustav Carl Gottfried) Graf von der Goltz .<ref name="Emberland">{{Kilde bok|tittel=Himmlers Norge|etternavn=Emberland|fornavn=Terje|utgiver=Aschehoug|år=2012}}</ref> Søstrenes svigerfar var den fremstående tyske generalen [[Rüdiger von der Goltz]], som ledet frikorps i Baltikum og den tyske intervensjonen i [[borgerkrigen i Finland]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=German freecorps in the Baltic, 1918–1919|publikasjon=Journal of Baltic Studies|doi=10.1080/01629777600000131|url=https://doi.org/10.1080/01629777600000131|dato=1976-06-01|fornavn=Charles L.|etternavn=Sullivan|serie=2|bind=7|sider=124–133|issn=0162-9778|besøksdato=2022-05-28}}</ref>

Johan Bernhard og Anna Cathrine Hjort fikk barna [[Wanda Heger|Wanda]], [[Johan Hjort (1922–2001)|Johan]], [[Peter F. Hjort|Peter Fredrik]], Helge Bernhard, [[Kirsti Hjort|Kirsti]] og [[Haldis Hjort|Haldis]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Wanda Heger|url=http://nbl.snl.no/Wanda_Heger|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2019-03-02|språk=no|fornavn=Guri|etternavn=Hjeltnes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2009/01/krigen-i-et-norsk-barn-i-en-tysk-landsby|tittel=Krigen i et norsk barn i en tysk landsby|besøksdato=2022-05-26|forfattere=Haldis Hjorth|dato=7. januar 2009|språk=nb|verk=Tidsskrift for Norsk psykologforening|sitat=I 1942, da Haldis Hjort var to år, ble hele familien hennes tvangssendt fra hjemmet sitt i Oslo til en liten landsby i Tyskland. I 1970 reiste hun tilbake. Gjensynet med det første stedet hun husker her på jord, traff mellomgolvet og brakte fram en strøm av minner.}}</ref>{{Sfn|Ottosen|1998|s=36,37}}

=== Unge år ===
Hjort begynte å studere jus og var ferdig [[Candidatus juris|cand. jur.]] i 1919. Like etter eksamen ble Hjort ansatt i advokatfirmaet Bredal, Fougner og Schjødt, som på den tiden var et av Oslos fremste. Etter et år ble han bedt om å slutte for å skaffe seg mer praksis som [[dommerfullmektig]].<ref>''Fri mann'', side 70</ref> Hjort arbeidet da et år i [[Aker]] før han begynte som juridisk konsulent i [[KS|Norges Byforbund]]. Tiden etter [[første verdenskrig]] var en vanskelig økonomisk periode, også i Norge. Gjennom sin stilling i Norges Byforbund fikk Hjort inngående kjennskap til kommunenes og statens dårlige økonomi. Sammen med sin gode venn [[Trygve J. B. Hoff]] (senere redaktør av [[Farmand]]) utarbeidet Hjort i 1923 et alternativt statsbudsjett for å bedre budsjettoversikten. Dette arbeidet ga ham etterhvert utredningsoppdrag for [[Johan E. Mellbye|Johan Egeberg Mellbye]] i [[Senterpartiet|Bondepartiet]] og en rådgiverstilling for [[Ivar Lykkes regjering|regjeringen Lykke]] hos finansminister [[Fredrik Ludvig Konow]].

[[Fil:Crowd outside nyse.jpg|thumb|Ansamling av mennesker utenfor [[New York Stock Exchange]] etter det dramatiske børsfallet i 1929]]
[[Fil:Vidkun Quisling og Johan B. Hjort, ukjent person i midten.jpg|thumb|Vidkun Quisling og Johan B. Hjort, med en ukjent person i midten, ca. 1936.{{Byline|Thomas Neumann/Riksarkivet}}]]

Hjorts økonomiske utredninger var mye rettet mot statens dårlige finanser og politikernes manglende evne til å saldere budsjettunderskuddet. Dette bidro til å svekke Hjorts tiltro til de etablerte borgerlige politikerne. I 1927 gikk Hjort med i [[Fedrelandslaget]], samtidig som han ble valgt inn i [[Aker#Aker herred|Aker]] herredsstyre for [[Høyre]]. Ved stortingsvalget i 1930 arbeidet Hjort aktivt for borgerlig seier, samtidig som han polemiserte sterkt mot det han oppfattet som revolusjonære sider ved [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]]. I et tilsvar til en artikkel [[Edvard Bull d.e.]] hadde i tidsskriftet ''[[Vor Verden]]'' argumenterte Hjort for at man ikke kunne gi regjeringsmakten til et erklært revolusjonært parti selv om det skulle vinne valget, da dette ville være det samme som å innføre «bolsjevismen ad parlamentarisk vei». Hvis ikke Høyre hindret dette, gikk det «som det gjør hvor føreren, han som har ideen og viljen til å hevde den, mangler».<ref>''Fri mann'', side 111</ref>

De borgerlige vant valget i 1930, men den omseggripende økonomiske krisen, [[den store depresjonen]], ble stadig mer alvorlig, og arbeidsløsheten steg. Våren 1931 ledet dette til en stor [[lockout]] fra arbeidsgivernes side. Krisen og det Hjort så som de borgerlige partienes kraftløse svar på den, gjorde at han stilte seg åpen for høyreradikale løsninger.