Redigerer
Joe McKelvey
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== [[File:Joe McKelvey suit.jpg|thumb|left|Joe McKelvey i dress, 1. januar 1919]] McKelvey ble født i Stewartstown i grevskapet [[Tyrone (grevskap)|Tyrone]] (dagens [[Nord-Irland]]) som den eneste sønnen til Patrick McKelvey, politikonstabel i Royal Irish Constabulary (RIC) som senere ble sersjant,<ref> [https://civilrecords.irishgenealogy.ie/churchrecords/details-civil/e949861546568 «General Registrar's Office»], ''IrishGenealogy.ie''. [https://web.archive.org/web/20211004120412/https://civilrecords.irishgenealogy.ie/churchrecords/captcha.jsp Arkivert] fra originalen den 4. oktober 2021.</ref> og Rose O'Neill, en postkontoransatt.<ref>[http://www.census.nationalarchives.ie/pages/1901/Tyrone/Stewartstown/The_Square/1732672/ «National Archives: Census of Ireland 1911»], ''National Archives''. [https://web.archive.org/web/20211004120357/http://www.census.nationalarchives.ie/pages/1901/Tyrone/Stewartstown/The_Square/1732672/ Arkivert] fra originalen den 4. oktober 2021</ref> Under [[første verdenskrig]] vervet faren seg til spesialreserven til [[British Army|den britiske hæren]] og ble i 1917 utsendt til infanteriregimentet Northumberland Fusiliers. Han døde i 1919 i [[Belfast]], på grunn av en perforering av magen, i en alder av 57.<ref>Simpson, Mark (30. juli 2014): [https://www.bbc.com/news/uk-northern-ireland-28576080 «Milltown: Connection between British soldier and IRA man discovered»], ''BBC News''</ref><ref>[http://www.irishnews.com/lifestyle/2014/11/13/news/milltown-brought-to-life-107892/ «Milltown brought to life»], ''The Irish News''. [https://web.archive.org/web/20161220094002/http://www.irishnews.com/lifestyle/2014/11/13/news/milltown-brought-to-life-107892/ Arkivert] fra originalen den 20. desember 2016.</ref><ref>Lawlor (2009), s. 103</ref> Joe McKelvey hadde en stor interesse for [[Gaelic Athletic Association]] (GAA) og irsk språk. Han studerte som regnskapsfører og fikk noen av kvalifikasjonene som var nødvendige for dette yrket, men ble aldri helt kvalifisert. Han jobbet en tid ved kontoret for inntektsskatt på Queen's Square i Belfast og fant senere arbeid i byens ingeniørindustri med Mackies på Springfield Road. Han sluttet seg til [[Irish Republican Brotherhood]] (det irske republikanske brorskapet) og [[Irish Volunteers]], en paramilitære organisasjonen, som i løpet av 1919 ble kjent som den irske republikanske hæren (IRA). Han var et grunnleggermedlem av O'Donovan Rossa Club, en GAA-klubb i Belfast – etablert i 1916 på Falls Road. Hvert år hedrer klubben ham med en ungdoms slyngeblitz, en invitasjonskonkurranse som klubber over hele Irland deltar i.<ref>[http://www.odonovanrossabelfast.gaa.ie/pages/parishdistricthistory.aspx «Club History»], ''O'Donovan Rossa GAC''</ref><ref>McCann, Joe (8. desember 2022): [https://belfastmedia.com/o-donovan-rossa-to-mark-centenary-of-execution-of-founder-joe-mckelvey «O'Donovan Rossa GAC to mark centenary of execution of founder Joe McKelvey»], ''Belfast Media''</ref><ref>[https://treasonfelony.wordpress.com/2021/12/06/joe-mckelvey-gac-the-iras-own-gaa-club-2/ «Joe McKelvey GAC: the IRA’s own GAA club»], ''The Treason Felony Blog''</ref> === Den irske borgerkrigen === McKelvey deltok i den irske uavhengighetskrigen 1919–1921 mot britene, der han kommanderte IRAs 1. bataljon, Belfast Brigade.<ref> Lawlor, Pearse (2009): ''The Burnings 1920'', Mercier Press, Cork, ISBN 978-1-85635-612-1; s. 103</ref> I april 1920 brente han og andre frivillige skattekontoret i Belfast Customs House og to andre kontorer for inntektsskatt.<ref> McDermott (2001), s. 28-29 </ref> I juli 1920, under en voldsbølge i kjølvannet av IRA-attentatet mot en nordlig politiinspektør (Gerard Smyth) i Cork, ble McKelvey utvist fra jobben sin av lojalistiske trusler.<ref> Thorne (2014), s. 351 </ref> Omtrent 7000 andre katolikker og venstreorienterte protestantiske politiske aktivister mistet også jobben på denne måten på den tiden. Mange av disse arbeidsledige katolikkene ble senere rekruttert til IRA. Omtrent 7000 andre katolikker og venstreorienterte protestantiske politiske aktivister mistet også jobben på denne måten på den tiden. Mange av disse arbeidsledige katolikkene ble senere rekruttert til IRA. McKelvey skrev senere til IRA-ledelsen at 75 % av hans frivillige var arbeidsledige.<ref>Lynch (2006), s. 28, 62</ref> I juli 1920 forsvarte McKelvey katolikker under «Belfast-utrenskningene».<ref> Coleman (2009): [https://www.dib.ie/biography/mckelvey-joseph-a5719 «McKelvey, Joseph»]</ref> Den 22. august 1920 var McKelvey med på å organisere drapet på RIC-detektiv Oswald Swanzy i [[Lisburn]].<ref>Lawlor (2009), s. 105-107 </ref> Selve drapet ble utført av IRA-menn fra Cork, men McKelvey arrangerte en taxi for å frakte leiemorderne til og fra stedet og kvittet seg med våpnene deres. Som straffegjengjeldelse for denne skytingen ble 300 katolske hjem i Lisburn brent.<ref>Lynch (2006), s. 34</ref> McKelvey ble tvunget til å ligge lavt i Dublin en stund etter disse hendelsene. Da det oppstod splittelse i IRA på grunn av [[den anglo-irske traktat]] var McKelvey den eneste i ledelsen i Belfast som gikk mot traktaten. De andre offiserene, og langt de fleste andre medlemmene, støttet [[Michael Collins (politiker)|Michael Collins]], som mente at traktaten var et nødvendig steg på veien mot en uavhengig republikk. I mars [[1922]] deltok McKelvey på en IRA-konferanse i [[Dublin]], som avviste traktaten. I april var han med i en gruppe på omkring 200 IRA-medlemmer, ledet av [[Rory O'Connor (irsk republikaner)|Rory O'Connor]], som okkuperte rettsbygningen [[Four Courts]] i Dublin for å trosse Den irske fristaten. Denne handlingen satt i gang den irske borgerkrigen. I juni ble han en kort periode øverstkommanderende for IRA etter [[Liam Lynch]].<ref>Thorne (2014), s. 350</ref> Den 28. juni 1922 Fristatens soldater domstolbygningen beskyttes med kanoner for å hevde sin autoritet over militantene som okkuperte den. Republikanerne overga seg etter to dagers kamp og McKelvey ble tatt til fange. Lynch kom seg unna, og ble igjen øverstkommanderende. Han ble holdt i de følgende fem månedene i fengselet [[Mountjoy fengsel]] i Dublin, McKelvey ble aldri stilt for retten eller dømt for noen lovbrudd.<ref>O'Farrell (1997), s. 223</ref> ===Henrettelse === 8. desember 1922 ble Joe McKelvey henrettet av gruppe sammen med tre andre anti-traktatmilitanter, [[Rory O’Connor (1883–1922)|Rory O'Connor]], [[Liam Mellows]] og Richard Barrett. Henrettelsene hadde blitt beordret som gjengjeldelse for anti-traktaten IRAs drap på parlamentsmedlemmet [[Sean Hales]], som var pro-traktat medlem.<ref>McCarthy, Pat (2015): ''The Irish Revolution, 1912-23'', Four Courts Press, Dublin, ISBN 978-1-84682-410-4; s. 115</ref> McKelvey var en meget respektert irsk republikansk leder og mange pro-traktatoffiserer og menn tok henrettelsen hans svært tungt.<ref>McDermott (2001), s. 278</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon