Redigerer Jesus-blodslinje (avsnitt)

== Jesus som ektemann og far ==
=== Historiske forløpere ===
[[Fil:RubensSimonCyreneCarriesCross.jpg|miniatyr|''Christ and Mary Magdalene'' (Peter Paul Rubens, 1618)]]
Ideer om at Jesus Kristus kan ha vært gift har en lang historie innen [[kristen teologi]], dog ikke innen den mest sentrale teologien og de historiske opptegnelsene sier ikke noe om dette. [[Bart D. Ehrman]], leder av Department of Religious Studies ved [[University of North Carolina]], kommenterte at selv om det er noen historiske forskere som hevder at det er sannsynlig at Jesus var [[Ekteskap|gift]], finner det store flertallet av forskere i [[Det nye testamentet|''Det nye testamente'']] og [[tidlig kristendom]] en slik påstand er historisk upålitelig.<ref>{{Kilde bok|url=https://academic.oup.com/edited-volume/34457|tittel=The Oxford Handbook of New Testament, Gender, and Sexuality|dato=2019-10-04|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-021339-8|redaktør-etternavn=Dunning|redaktør-fornavn=Benjamin H.|språk=en|doi=10.1093/oxfordhb/9780190213398.001.0001}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/truthfictionin00ehrm|tittel=Truth and fiction in The Da Vinci code : a historian reveals what we really know about Jesus, Mary Magdalene, and Constantine|etternavn=Ehrman|fornavn=Bart D.|dato=2004|utgiver=Oxford ; New York : Oxford University Press|isbn=978-0-19-518140-1}}</ref>

Mye av litteraturen av denne typen er mer spesifikk, og omtaler ekteskap mellom Jesus og [[Maria Magdalena]]. Det er indikasjoner i [[gnostisisme]]n på troen på at Jesus og Maria Magdalena delte et amorøst, og ikke bare et religiøst forhold. Det gnostiske [[Filipsevangeliet|evangeliet til Filip]] forteller at Jesus «kysset henne ofte» og omtaler Maria som hans «ledsager». Flere kilder fra 1200-tallet hevder at et aspekt ved katarenes teologi var troen på at den jordiske Jesus hadde et familiært forhold til Maria Magdalena. En avsløring i ''An Exposure of the Albigensian and Waldensian Heresies'', datert til før 1213 og vanligvis tilskrevet Ermengaud av Béziers, en tidligere [[Valdensere|valdenser]] som søker forsoning med [[den katolske kirke]], beskriver katharernes kjetterske tro, inkludert påstanden om at de underviste i de hemmelige møtene som Maria Magdalena var Kristi [[Konkubinat|konkubine]].<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Deification of Mary Magdalene|publikasjon=Feminist Theology|doi=10.1177/0966735012462840|url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0966735012462840?journalCode=ftha|dato=2013-01-01|fornavn=Mary Ann|etternavn=Beavis|serie=2|språk=en|bind=21|sider=145–154|issn=0966-7350|besøksdato=2024-12-17}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2017/11/cathar-mary-magdalene-sacred-feminine-pop-culture-legend-vs-medieval-doctrine/|tittel=The Cathar Mary Magdalene and the Sacred Feminine: Pop Culture Legend vs. Medieval Doctrine|besøksdato=2024-12-17|dato=2017-11-09|fornavn=Natalie|etternavn=Anderson|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref>

Et annet verk, uten tittel og [[Anonymitet|anonymt]], gjentar Ermengauds påstand. Den anti-kjetterske polemikken Historia Albigensis, skrevet mellom 1212 og 1218 av [[Cistercienserordenen|cisterciensermunken]] og kronikeren [[Peter av Vaux de Cernay]], gir den mest blendende beskrivelsen, og tilskriver katarene troen på at Maria Magdalena var Jesu hustru. Disse kildene må vurderes med forsiktighet: de to kjente forfatterne var ikke selv katarer og skrev om et [[kjetteri]] som ble aktivt og voldelig undertrykt. Det er ingen bevis for at disse troene stammer fra de mye tidligere gnostiske tradisjonene til Jesus og Maria Magdalena, men kathartradisjonene fant veien inn i mange av det 20. århundres populære skrifter som hevder eksistensen av et avkom av Jesus.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/HistoriaAlbigensium|tittel=Historia Albigensium: The History of the Albigensian Crusade|etternavn=Petrus Sarnensis O.Cist.|dato=august 1998}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Unbelievable Tale of Jesus’s Wife|url=https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2016/07/the-unbelievable-tale-of-jesus-wife/485573/|avis=The Atlantic|dato=2016-06-16|besøksdato=2024-12-17|issn=2151-9463|språk=en|fornavn=Ariel|etternavn=Sabar}}</ref>

==== 1800-tallet ====
På slutten av 1800-tallet var det innen temaet ekteskapet mellom Jesus og Maria Magdalena også dukket opp kilder som ga paret et navngitt barn.

Den franske sosialistiske politikeren, Louis Martin (pseudonym av Léon Aubry, død 1900), har i sin bok fra 1886 ''Les Evangiles sans Dieu'' (Evangeliene uten Gud), gjenutgitt året etter i sin Essai sur la vie de Jésus (Essay om livet til Jesus), beskrev [[den historiske Jesus]] som en [[Sosialisme|sosialist]] og [[Ateisme|ateist]]. Han fortalte at etter hans korsfestelse brakte Maria Magdalena, sammen med familien til [[Lasarus]], Jesu kropp til [[Provence]], og der fikk Maria et barn, Maximin, frukten av hennes kjærlighet til Jesus. Scenarioet ble avfeid som «definitivt merkelig» av samtidige kritikere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Histoire Et Philosophie Religieuses|publikasjon=Revue Philosophique de la France et de l'Étranger|url=https://www.jstor.org/stable/41075465|dato=1892|fornavn=Maurice|etternavn=Vernes|bind=34|sider=259–302|issn=0035-3833|besøksdato=2024-12-17}}</ref>

==== 1900-tallet og senere ====
Utover 1900-tallet var det en oppblomstring av en sjanger av populære bøker som hevdet at Jesus giftet seg med Maria Magdalena og hadde en familie.

[[Jesus Seminar]] var et prosjekt i 1985 ved Westar Institute dannet av [[Robert W. Funk]] for å undersøke spørsmål om historien til Jesus Kristus, hvem han var, hva han sa og hva han gjorde. En gruppe forskere møttes to ganger i året, frem til Funks død i 2005. De søkte etter den historiske Jesus fra et [[Liberal teologi|liberalt kristent]] perspektiv, og var ikke i stand til å avgjøre om Jesus og Maria Magdalena hadde et ekteskapsforhold på grunn av mangel på historiske bevis. De konkluderte med at den historiske Maria Magdalena ikke var en angrende prostituert, men en fremtredende disippel av Jesus og autoritet i det [[Tidlig kristendom|tidlige kristne]] fellesskapet. Påstandene om at Jesus og Maria Magdalena flyktet til Frankrike paralleller med andre [[legende]]r om disiplenes flukt til fjerne land, for eksempel den som skildrer [[Josef fra Arimatea|Josef av Arimathea]] som reiser til [[England]] etter Jesu død, og tok med seg et stykke torn fra [[Kristi tornekrone|tornekronen]], som han senere plantet i [[Glastonbury]]. Historikere ser generelt på disse legendene som «relgiøs svindel» produsert i [[middelalderen]].<ref>{{Kilde www|url=https://infidels.org/kiosk/book/the-acts-of-jesus-the-search-for-the-authentic-deeds-of-jesus/|tittel=The Acts of Jesus: The Search for the Authentic Deeds of Jesus » Internet Infidels|besøksdato=2024-12-17|dato=1969-12-31|språk=en-US|verk=Internet Infidels}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/arthurianliterat00roge|tittel=Arthurian literature in the Middle Ages : a collaborative history|etternavn=Loomis|fornavn=Roger Sherman|dato=1961|utgiver=Oxford : Clarendon Press|isbn=978-0-19-811588-5}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britainexpress.com/Myths/Glastonbury.htm|tittel=Glastonbury Myths and Legends {{!}} Joseph of Arimathea|besøksdato=2024-12-17|fornavn=Britain|etternavn=Express|språk=en|verk=Britain Express}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/Two-Glastonbury-Legends-Arthur-Arimathea/dp/1162621974|tittel=Two Glastonbury Legends: King Arthur and St. Joseph of Arimathea}}</ref>

=== Josef og Asenet ===
[[Fil:Joseph meets Asenath (Asenath throws the Idols out of the Tower))-Bode museum- Berlin.jpg|miniatyr|Josef og Asenet]]
I 2014 foreslo Simcha Jacobovici og en historiker for alternative religiøse studier [[Barrie Wilson]] i sin bok [[The Lost Gospel]] at de beskrevne karakterene i en fortelling fra 600-tallet kalt «[[Joseph og Aseneth]]» i virkeligheten var synonymer for Jesus og Maria Magdalena. Fortellingen ble skrevet i en antologi satt sammen av Pseudo-Zacharias Rhetor. Pseudo-Zacharias Rhetor er betegnelsen brukt av moderne vitenskap for de anonyme forfatterne fra 600-tallet som komplimenterer historier på [[syrisk]] fra rundt 569. Den inneholder deler av den ellers tapte kirkehistorien til den virkelige Zacharias-retoren. I en av historiene forklarte man at Moses av Ingila historien «som en allegori om Kristi ekteskap med sjelen». Jacobovici og Wilson tolker det i stedet som en allegorisk referanse til et faktisk ekteskap med Jesus, produsert av en gruppering som tror at han var gift og hadde barn. Den israelske bibelforskeren Rivka Nir kalte arbeidet deres «seriøst, tankevekkende og interessant», men beskrev avhandlingen som kritikkverdig, og boken har blitt avvist av mainstream bibelforskere, for eksempel av den anglikanske teologen [[Richard Bauckham]]. [[Den engelske kirke|Church of England]] sammenlignet The Lost Gospel med en [[Monty Python]]-historie, kommunikasjonsdirektøren for [[Erkebiskop|Erkebiskopens råd]] siterer boken som et eksempel på religiøs analfabetisme og at helt siden utgivelsen av Da Vinci-koden i 2003, «hadde det blitt konstruert en industri der konspirasjonsteoretikere, satellittkanal-dokumentarer og opportunistiske utgivere hadde oppdaget en lukrativ inntektskilde». The Lost Gospel ble beskrevet som historisk tull av [[Markus Bockmuehl]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/books/the-ancient-manuscript-that-proves-jesus-married-mary-magdalene-and-had-children-a6982836.html|tittel=Jesus 'married Mary Magdalene and had children', according to an ancient manuscript|besøksdato=2024-12-17|dato=2018-01-11|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=fzUpDwAAQBAJ&q=Joseph+and+Asenath&pg=PA86&redir_esc=y#v=snippet&q=Joseph%20and%20Asenath&f=false|tittel=Early Jewish Writings|etternavn=Schuller|fornavn=Eileen|etternavn2=Wacker|fornavn2=Marie-Theres|dato=2017-07-07|utgiver=SBL Press|isbn=978-0-88414-232-4|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://brill.com/view/journals/jshj/jshj-overview.xml|tittel=Journal for the Study of the Historical Jesus|besøksdato=2024-12-17|språk=en|verk=Brill}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://markgoodacre.org/BauckhamLostGospel(1).pdf|tittel=Assessing The Lost Gospel Part 1: The Chronicle of Pseudo-Zachariah Rhetor}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/religion/11225598/Lost-gospel-claims-Jesus-and-Mary-were-married-and-had-children.html|tittel='Lost gospel' claims Jesus and Mary Magdalene were married and had children|besøksdato=2024-12-17|dato=2014-11-12|språk=en|verk=The Telegraph}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.perlego.com/book/2100912/ancient-apocryphal-gospels-pdf?campaignid=532272848&adgroupid=1358998945872058&msclkid=92d99258025e17b40893f539b7b81773|tittel=Ancient Apocryphal Gospels|etternavn=Bockmuehl|fornavn=Markus|dato=2017-01-17|utgiver=Westminster John Knox Press|isbn=978-1-61164-680-1|språk=English}}</ref>

=== Tidlig Mormon teologi ===
Tidlig [[mormon]] teologi påsto ikke bare at Jesus giftet seg, men at han gjorde det flere ganger. Tidlige mormonske medlemmer Jedediah M. Grant, Orson Hyde, Joseph F. Smith og Orson Pratt uttalte at det var en del av deres religiøse tro at Jesus Kristus var [[Polygami|polygam]], og siterte dette i deres respektive prekener. En rekke av de tidlige kirkens embetsmenn hevdet å være etterkommere av Jesus ved et slikt ekteskap. Mormonene brukte også en ikke er anerkjent tekst som ble tilskrevet den greske filosofen [[Celsus]] fra det 2. århundre: «Den største grunnen til at hedningene og filosofene i misjonen hans fulgte Jesus Kristus, var fordi han hadde så mange koner. Det var Elizabeth og Maria og en rekke andre som fulgte ham». Dette ser ut til å ha vært en oppsummering av en forvrengt eller annenhåndsreferanse til et sitat fra [[platon]]isten Celsus som ble bevart i apologetikkverket Contra Celsum (Against Celsus) av [[Kirkefedre|kirkefaderen]] [[origenes]]: «slik var sjarmen med Jesu ord. , at ikke bare menn var villige til å følge ham til ødemarken, men også kvinner, som glemte svakheten ved sitt kjønn og en respekt for ytre anstendighet ved å følge deres lærer til ørkensteder».<ref>{{Kilde www|url=https://www.amazon.com/Mormons-Witness-John-R-Farkas/dp/0801057396|tittel=Mormons: How to Witness to Them}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.emnr.org/papers/jesusmarry.htm|tittel=Did Jesus Christ Marry and Father Children|besøksdato=2024-12-17|dato=2019-12-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2019-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191209170433/http://www.emnr.org/papers/jesusmarry.htm|url-status=yes}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://scholarsarchive.byu.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=4190&context=byusq|tittel=Dynasty of the Holy Grail: Mormonism's Sacred Bloodline}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/wifeofjesusancie0000ledo/page/78/mode/2up|tittel=The wife of Jesus : ancient texts and modern scandals|etternavn=Le Donne|fornavn=Anthony|dato=2013|utgiver=London, United Kingdom : Oneworld Publications|isbn=978-1-78074-305-9}}</ref>

=== Jesus-blodslinje i Sør- og Øst-Asia ===
Påstander om en Jesus-blodlinje er ikke begrenset til [[Europa]]. En historie hevder at Jesu plass ved korsfestelsen ble overtatt av en bror av Jesus, mens Jesus flyktet gjennom [[Russland]] og [[Sibir]] til [[Japan]], hvor han ble risbonden Torai Tora Daitenku i landsbyen [[Shingō, Aomori|Shingō]]. Det hevdes at han giftet seg der og hadde en stor familie før sin død i en alder av 106 år, med etterkommere til i dag. [[Kristi grav i Shingō]] tiltrekker seg årlig mange turister. Denne historien stammer fra 1930-tallet, da det ble hevdet at et dokument som var skrevet på [[hebraisk]] ble oppdaget, det skulle beskrive Jesu ekteskap og senere liv. Dokumentet forsvant under andre verdenskrig.

I Sør-Asia hevdet også grunnleggeren av den reformistiske Ahmaddiyya-religionen, Mirza Ghulam Ahmad (1835-1908), at Jesus overlevde korsfestelsen og rømte Levanten, men påstår at han dro til Afghanistan og India. Spesielt identifiserte han Jesus som den hellige mannen, Yuzasaf, gravlagt ved [[Roza Bal]]-helligdommen i Kashmir-dalen i [[Srinagar]]. Fida M. Hassnain fant i en studie av denne myten, på 1970-tallet, at vokteren av helligdommen hevdet å være en etterkommer av Jesus og en kvinne ved navn 'Marjan'. Studien førte også til at myten fikk vestlige popularisatorers oppmerksomhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Piovanelli Mary (Magdalene) Goes to India 2019|url=https://www.academia.edu/41442960|fornavn=Pierluigi|etternavn=Piovanelli|besøksdato=2024-12-19}}</ref>