Redigerer Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (avsnitt)

== Historie ==
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges historie blir ofte inndelt i tre æraer: 1) Den tidlige fasen i [[Joseph Smith]]s levetid (som også er felles med andre grener av trossamfunn i det som kalles [[De siste dagers hellige]]-bevegelsen), 2) en «pioneræra» under ledelse av [[Brigham Young]] og hans etterfølgere i det 19. århundre, og 3) en æra i nyere tid, som startet i det 20. århundre, kort tid etter at [[Utah]] fikk status som delstat.

===Begynnelsen===
Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ble grunnlagt den 6. april [[1830]] av profeten [[Joseph Smith]] i delstaten New York. Under hans ledelse ble det opprettet menigheter i New York, Pennsylvania og siden i Kirtland, Ohio og Jackson fylke i Missouri. Kirkens første tempel sto ferdig i Kirtland, [[Ohio]], i 1836. De siste dagers hellige ble drevet ut av både Kirtland og Missouri og bygget deretter en by på stedet Commerce i [[Illinois]] som snart ble kjent som Nauvoo (som betyr vakker på hebraisk). Kirkens andre tempel ble bygget her, men også her ble Kirkens medlemmer forfulgt og fordrevet. Profeten Joseph Smith og hans bror [[Hyrum Smith]] ble myrdet av en mobb på rundt 150-200 personer med svartmalte ansikter den 27. juni [[1844]] mens de satt i varetekt på falske anklager i påvente av en rettssak.

===Pioneræraen===
Etter begge brødrenes død, fulgte de fleste medlemmene [[Brigham Young]]. Vanskelighetene fortsatte, og de fleste av kirkens medlemmer forlot Illinois og dro over [[Mississippi]] til det som nå er [[Utah]], før området var fullt ut anerkjent som en del av Statene. Rent faktisk var området meksikansk og dermed utenfor Statens jurisdiksjon. En rekke mennesker, iblant dem flere skandinaviske konvertitter, la derved ut på en strabasiøs ferd i en strekning så lang som 1600 km. Disse personene er kjent som mormonernes pionérer. Omfanget av denne ferden, samt det store antallet mennesker som reiste til saltsjødalen er unikt i USAs historie. Mange kom rett fra en lang sjøreise fra land i Europa, før de satte i marsj over prærien. I Utah slo de seg ned og begynte å kolonisere området. De første som ankom Saltdalen kom fram 25 juli 1947 og begynnte å sette opp et sted, som Young erklærte at "[...]dette er det rette stedet[...]<ref>{{Kilde www|url=https://newsroom.churchofjesuschrist.org/article/how-brigham-young-first-arrived-in-the-salt-lake-valley|tittel=How Brigham Young First Arrived in the Salt Lake Valley}}</ref>".<ref>{{Kilde www|url=https://www.loc.gov/item/today-in-history/july-24/|tittel=Pioneer Day}}</ref> I [[1848]] ble Young offisielt anerkjent som den nye lederen av Kirken etter Smith. I [[1850]] ble landområdet en del av [[USA]] som følge av slutten av krigen mot Mexico. Young ble i begynnelsen utnevnt til guvernør av regjeringen i Washington, men dette ble ikke varig. Som en del av den naturlige ekspansjonen av USA fra østkysten mot vest, slo også personer som ikke tilhørte kirken seg ned i området. 

I årene som fulgte utvandret flere av kirkens medlemmer til vesten, samt en stor strøm av konvertitter som kom fra England og Skandinavia. De dannet [[koloni]]er over et stort område, helt fra [[Canada]] til [[Mexico]]. Et mindretall av kirkens medlemmer praktiserte på den tiden [[polygami]], som man betraktet som innstiftet av Smith etter at han mottok en åpenbaring. 

Joseph Smith startet med polygami, også kalt "flerkoneri", tidlig i 1830-årene, i forbindelse med at han laget sin egen oversettelse av bibelen. På engelsk omtales det som "plurar marriage" og "polyandri".<ref>{{Kilde www|url=https://www.fairlatterdaysaints.org/answers/Polyandry_and_Joseph_Smith:_sealings_to_women_with_living_husbands|tittel=What do we know about Joseph Smith's "polyandrous" sealings or plural marriages? Nothing in plural marriage mystifies—or troubles—members of the Church more than Joseph's polyandrous sealings|besøksdato=2025-02-25}}</ref> Siden man blir forseglet for evigheten i et tempel i Kirken, ikke bare gift, ble praksisen også omtalt som å være "forseglet" til flere partnere. Dette innebar at noen bodde sammen, og noen bodde fra hverandre. Noen hadde blant annet barn sammen, og noen hadde ikke det. Noen forble forseglet resten av livet, mens noen ble skilt.

I 1890 ble praksisen avviklet, avsluttet og bannlyst i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det ble kunngjort i et "manifest", en slags kunngjøring av kirkens president og ledere. Det ble også etterspurt av myndighetene i USA, da de ønsket å få de Siste Dagers Hellige til å avvikle praksisen før de ville gi de, Utah, mulighet til å bli egen stat. Etter dette ble flere som hadde blitt forseglet til mer enn en partner, eller "kompanjong", på engelsk: companion, skilt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.churchofjesuschrist.org/study/history/saints-v2?lang=eng|tittel=Saints Volume II|besøksdato=2025-02-25}}</ref>I andre kirkesamfunn basert på Joseph Smiths lære, ble ikke praksisen avsluttet da. Noen av disse er relativt små kirkesamfunn, men som fortsatt eksisterer i dag, noen av de blant annet fortsatt i Utah.

Han funderte på vers som omhandlet Abrahams og Jakobs flerkoneri, og følte at han fikk svar fra Gud om at dette var et bud. Han startet med polygami i det stille, og innvidde etterhvert noen medlemmer i kirken som han stolte på. En av de første som han giftet seg med var en 16 år gammel tjenestejente som jobbet hos Smith familien, ved navn Fanny Alger. Det at hverken Josephs kone, eller flesteparten av medlemmene kjente til dette, samt at fiender av kirken satte ut rykter om dette, gjorde at Smith opplevde stor forfølgelse i sine leveår. En av hans nærmeste medarbeidere (Oliver Cowdery) ble utelukket av kirken i forbindelse med denne saken. En av hovedgrunnene var at Cowdery ikke ville gå tilbake på sin påstand om at Smith hadde hatt en utenomekteskapelig affære. Siden Smith anså dette som et bud han hadde mottatt fra Gud var derfor Cowderys tolkning i strid med Smiths lære.

Brigham Young er en av de mest kjente polygamistene i kirkens tidligste tid, med sine 55 hustruer. Han hadde mellom 51 og 66 barn (Flere kilder foreslår 57).

Young døde i [[1877]], og i [[1880]] ble [[John Taylor (Siste dagers hellige)|John Taylor]] anerkjent som den tredje profet. Han døde i [[1887]] mens han var på flukt på grunn av statlig press mot flerkoneri, og ble etterfulgt av [[Wilford Woodruff]]. I [[1890]] ble kirken, av forskjellige lovbestemmelser, tvunget til å legge frem en offentlig bekjennelse om at polygami skulle bli avskaffet. Samme år ble det bekjentgjort at det var forbudt i Kirken. I dag vil personer som praktiserer polygami, bli utstøtt.

===I nyere tid===
Kirken blir av mange andre fremdeles ikke akseptert som kristen, bl.a. fordi den forkaster den vanlige [[treenighetslæren]] og [[trosbekjennelse|trosbekjennelsene]] (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd regnes som tre adskilte personer, men i én guddom). 

Kirken har i 2025 over 17 millioner medlemmer og over {{Formatnum:80000}} misjonærer i hele verden. De benytter seg av [[Bibelen]] og oversettelser av [[Mormons Bok]], som er utgitt på over 100 språk. Kirken opplevde en sterk vekst, og var en stund kjent som en av de raskest voksende religionene i USA. Veksten begynte å stagnere på slutten av 1990-tallet. Årsakene til dette er sammensatte. En av årsakene er utbredelsen av internett, og den eksponensielt økende tilgangen til materiale som er kritisk mot kirken. Kirkens nylig avgåtte historiker, Marlin K. Jensen, uttalte tidligere i år til media, at kirken i disse dager opplever et frafall blant sine aktive medlemmer som ikke har vært større siden Kirtland-dagene. Kirken fikk i 2011 følgende antall nye medlemmer: {{Formatnum:119917}} barn som ble døpt inn i kirken fra familier som allerede var medlemmer, og {{Formatnum:281312}} nye konvertitter. Det primære vekstområdet for kirken idag er land i den tredje verden. Når man er døpt, telles man frem til man fyller 110 år, såfremt man ikke selv melder seg ut, eller blir rapportert som avdød. Hvis man sammenligner med Jehovas vitner og Syvende Dags Adventister, har disse passert LDS-kirken i vekst og retensjon av medlemmer for noen tiår siden{{Når}}, og i tillegg regner de ikke folk for medlemmer av sine respektive kirkesamfunn såfremt de ikke er aktive.