Redigerer Jernvinne i Norge (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Jernvinna tar utgangspunkt i [[myrmalm]], det vil si jernforbindelser (FeOOH) som etter hvert vaskes ut fra berggrunn og løsmasser, og som avsettes i vann og myr. Myrmalmen samles rundt røtter og andre fastere substander i klumper. Klumpene ble lokalisert med lange, spisse kjepper og gravd opp. Malmen ble samlet og glødet på åpen ild i grunne groper; ''røsting''. Her ble råmalmen redusert til Fe<sub>2</sub>O<sub>3</sub>. Røstegropene er en av kulturminnene som finnes fra jernvinna, og de finnes gjerne på tørre morenedannelser i nær kontakt med myrene. 

[[Fil:Myrmalm 3.JPG|thumb|left|Slaggklump av myrmalm fra [[Vest-Torpa]]]]
Selve jernframstillingen foregikk i egne ovner, og var basert utelukkende på bruk av tre[[kull]]. Det krevdes forholdsmessig mye mer kull enn malm, så framstillingsplassene finnes gjerne i områder under daværende tregrense. Her vil man ofte finne spor etter trekullbrenning i form av mindre ''kullgroper''; en forløper til de senere kullmilene «[[kølabonn]]ene». I motsetning til den etterfølgende teknologien med smelting i [[masovn]] så var oppvarmingen ikke så stor at jernet ble flytende, i stedet var det [[slagg|slagget]] som ble flytende og derved skilt ut.<ref>Cristophersen, H. O. 1974: ''Fra jernverkenes historie i Norge'', side 24</ref>

Beliggenheten gjør at mange jernvinneanlegg har ligget urørt gjennom tidene, siden områdene har vært lite interessante med tanke på jordbruk. Mange områder er derfor velegnet til arkeologiske undersøkelser. Kullgroper og andre spor etter jernvinna er dertil funksjonelle [[fornminne]] (i motsetning til f.eks. [[gravhaug]]er og [[helleristning]]er som tolkes som ''intensjonelle fornminner''), og områder med intensiv jernframstilling kan gi et bilde av økonomiske og sosiale forhold i jernalder og middelalder.