Redigerer Jernbanesignal (avsnitt)

==Lyssignaler==

===Hovedsignal===
De mest iøynefallende og også viktigste signaler på jernbanen er de såkalte hovedsignalene som gir lokføreren beskjed om toget kan kjøres forbi signalet eller ikke. I Norge deles de inn i to hovedgrupper: innkjørhovedsignal og utkjørhovedsignal.

Et innkjørhovedsignal er plassert ved innkjøringen til en stasjon og verner stasjonen mot tog som kommer utenfra. Signalbildet er enten blinkende rødt lys signal 20A), som betyr «stopp», eller ett eller to faste grønne lys som betyr at toget kan kjøres inn på stasjonen. Forskjellen på ett eller to grønne lys er hastigheten innkjøring kan skje under. Ved to grønne lys (signal 22) kan tog «kjøre inn på stasjonen med største tillatte hastighet» (TFF § 9–10), mens ett grønt lys (signal 21) betyr redusert hastighet, gjerne fordi [[togvei]]en går over én eller flere avvikende sporveksler.

Et utkjørhovedsignal er plassert ved enden av [[Togspor|togsporene]] på en stasjon og verner banen utenfor stasjon mot tog som er på stasjonen. Signalbildene er de samme som for innkjørhovedsignal (signal 21 og 22), bortsett fra at stoppsignalet vises med fast rødt lys (signal 20B). (TFF § 9–11)

===Blokksignal===
Linjen mellom to stasjoner kan deles opp i én eller flere blokker. I hver blokk kan det være inntil ett tog av gangen. For at etterfølgende tog ikke skal kjøre inn i et forankjørende tog, beskyttes hver blokk med et signal der blokka starter. Den første blokka etter en stasjon er beskyttet av utkjørhovedsignalet, men de påfølgende blokkene beskyttes av blokksignaler. Blokksignaler brukes på både enkeltsporet og flersporet bane. Ved hvert blokkskille er det plassert to blokksignaler, én for hver kjøreretning.

Signalbildene på blokksignaler er som for innkjørhovedsignal, men med kun én variant for «kjør», nemlig med to grønne lys (signal 22). Dersom linjeblokka ikke er stilt, som det heter, er blokksignalet slukket. Det vil si at når de ikke er lagt togvei mellom to stasjoner, enten den ene eller andre veien, så er det heller ingen tog som skal befinne seg der blokksignalene står, og da trenger ikke blokksignalene vise noe signalbilde.

===Forsignaler===
Det tar tid å bremse ned et tog. Tunge godstog kan ha bremselengder på henimot en kilometer under vanlig drift. For at tog derfor skal kunne stanse foran et stoppsignal er det derfor viktig å varsle lokomotivføreren i tide om hovedsignalenes signalbilder, og det gjøres med forsignaler. Et forsignal er derfor et orienteringssignal om hva som møter en lengre framme. 

Et forsignal har samme utforming som et hovedsignal, men består av kun to lamper. Den øverste kan lyse branngult og den nederste grønt. Når de lyser blinker de alltid. Signalbildene et forsignal kan vise er disse (TFF § 9–14):
* Signal 23: Gult blinkende lys. Forvent stopp i neste hovedsignal.
* Signal 24: Både gult og grønt blinkende lys: Forvent kjør med redusert hastighet i neste hovedsignal.
* Signal 25: Grønt blinkende lys: Forvent kjør i neste hovedsignal.

Det er forsignaler for både innkjørhovedsignal, utkjørhovedsignal og blokksignal. Hvis blokksignalet er slukket, er også det tilhørende forsignal slukket. Forsignalet for utkjørhovedsignal er normalt plassert på stolpen rett under innkjørhovedsignalet og er felles for alle utkjørhovedsignalene på stasjonen. Dersom innkjørhovedsignalet viser «stopp», er et eventuelt forsignal på samme stolpe slukket.