Redigerer Jernalderen i Britannia (avsnitt)

== Vekst og utvikling ==
[[Fil:Roundhouse (dwelling) Celtic Wales.jpeg|thumb|left|Rekonstruksjon av et rundhus fra jernalderen.]] 
[[Fil:Maiden Castle, Dorchester..jpg|thumb|Festningsvoll og vollgrav ved den store bygdeborgen [[Maiden Castle]], 2.5 kilometer sør for [[Dorchester (Dorset)|Dorchester]].]]
Som navnet viser var jernalderen en periode da metallarbeider av [[jern]] framfor det mykere metallet [[bronse]] kom i omfattende bruk på De britiske øyer, skjønt det var en gradvis overgang fra bronsealderen og jernarbeider var ikke dominerende før på 500-400-tallet f.Kr. Den britiske jernalderen varte i teorien fra den første betydelige bruken av jern for redskaper og våpen i [[Storbritannia (øy)|

Britannia]] en gang fra 800 f.Kr. og fram til [[Romersk Britannia|den romerske invasjonen]] og okkupasjonen av den sørlige halvdelen av øya og som begynte i år [[43]]. Den romerske kulturen, og blandingskulturen romersk-britisk kultur, har fått betegnelsen [[Romersk Britannia]], og betraktes som en fortrengelse av britisk jernalder. Irsk jernalder ble avsluttet med framveksten og spredningen av [[kristendom]]men.

Jernalderen i Britannia var også en tid da nye jordbruksvekster som forbedret utgaver [[hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]], foruten vekster som [[erter]], [[bønner]], [[lin]], og andre vekster kom i bruk. Korn ble høstet på små åkerlapper og det ble hold husdyr som [[tamfe]], [[sauer]] og [[griser]]. Dyr var kilde for mat, men også viktige som trekkdyr og for frakt, og som symbolsk rikdom i form av betydningen av antallet krøtter og [[hest]]er, og som råmaterialer for klær i form av [[lær]], [[skinn]], [[Ull (tekstil)|ull]] og [[sene]]r, og som kilde for meieriprodukter (kyr og sauer), og som hjelp i gjeting og jakt ([[hund]]er).

Folk begynte i økende grad å leve i samfunn framfor spredte små enheter. I denne tiden økte befolkningen betydelig og var antagelig samlet mer enn en million mennesker. Ny teknologi som [[keramikkhjul]]et dukket opp i sørlige England, [[dreiebenk]]en for trearbeider og bruk av roterende [[kvernstein]] for kverne korn. Jordbruksteknikkene ble forbedret og jernredskaper gjorde det mulig å kultivere tung leirjord. I løpet av tiden fram til årtusenskiftet oppsto det regionale samfunnsgrupper, noe som er reflektert i ulike former for stiler på keramikken, metallobjektene og bosetningstyper. I en del områder utviklet det seg stammer og «kongedømmer» det siste århundret før årtusenskiftet.

De folk og stammer som befolket øya tilhørte en bred kultur som kalles for «[[keltere|keltisk]]», undergruppert til [[Øykeltiske språk|øykeltisk]] (i motsetning til kontinentale keltiske [[Gallia]] og [[Iberia]]). Britiske språk, eller mer korrekt [[brytoniske språk]], og [[goideliske språk]] er anerkjent som de språk som utgjorde øykeltisk undergruppe av keltiske språk. Keltisk er her benyttet utelukkende som et [[Lingvistikk|lingvistisk]] begrep uten en underforstått implikasjon av en varig kulturell enhet som knyttet Gallia med De britiske øyer gjennom hele jernalderen.<ref>Fitzpatrick (1996), side 242: «Det er klart, derfor, at det er ingen reell ”keltisk” europeisk enhet og at ideen om et ‘keltisk’ Europa i jernalderen har utviklet seg i en bortimot [[ad hoc]] vis. Når man undersøker den sentrale ideen kritisk – å være keltisk – kan det bli sett som svakt formulert...»</ref>

De mest visuelle tegn etter jernalderen i Storbritannia er [[bygdeborg]]ene. Bortimot 3000 finnes spredt fra nord til sør. De varierer i størrelse, fra et [[hektar]] til omfattende store borger preget av flere lag med jordvoller. Både form og funksjon har variert over tid. De tidligste er fra sen bronsealder og tidlig jernalder rundt 900 f.Kr. De er få spor av både forsvarsanlegg og fast bosetning, og ble kanskje først og fremst benyttet til sesongmessige samlinger. Ved 400-tallet f.Kr. gikk de fleste ut av bruk og de som overlevde ble ombygd med flere komplekse strukturer og flere innganger og med spor av fast bosetning.