Redigerer Jernalderen (avsnitt)

== Kronologi ==
[[Fil:Jernalder kvinnegrav Aalborg.jpg|thumb|Kvinnegrav fra ca. 400, Sønderholm (Frejlev) vest for [[Aalborg]]. Smykker i rav og glass. Den døde var 40 år gammel og hele 180 cm høy, rundt 20 cm høyere enn det normale på denne tiden. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Svært lite er kjent om [[Migrasjon|menneskelig folkevandringer]] i tiden 1100- til 800-tallet f.kr., men det er åpenbart at det betydelig forflytninger av befolkningsgruppene. [[Den doriske invasjonen]] eller innvandringen til [[oldtidens Hellas]] er knyttet sammen med [[de mørke århundrer i Hellas]]. Grupper i [[Anatolia]] og på [[det iranske høylandet]] invaderte området til [[Elam|elamittiske rike]]. [[Urartu]]ene, et folk på [[det armenske høylandet]] i østlige Anatolia ble erstattet av [[armenere]], og [[kimmeriere]] og [[musjketere]] migrerte fra [[Kaukasus]] og inn i Anatolia. En [[Trakisk-kimmeriere|trakisk-kimmersk]] forbindelse knytter disse bevegelsene til den [[urkeltisk]]e verden i [[Sentral-Europa]], og førte fram til introduksjonen av jern til Europa og den [[keltere|keltiske]] ekspansjonen til [[Vest-Europa]] og [[De britiske øyer]] en gang rundt 500 f.kr.

Bevis fra [[arkeologi]] har identifisert begynnelsen på jernproduksjon i Anatolia en gang rundt 1200 f.kr., skjønt en del arkeologiske spor antyder også tidligere dato. En gang rundt 3000 f.kr. var jern et sjeldent og kostbart metall i [[Det nære østen]]. Jernets kvaliteter, sammenlignet med [[bronse]], ble ikke forstått. Mellom 1200 f.kr. og 1000 f.kr. ble forståelsen av jernmetallurgien og nyttegjøringen av jernobjekter spredt raskt og vidtomspennende. I historien til ferrometallurgi, [[Smelteverk|jernsmelting]] — utvinningen av nyttbar metall fra oksidert [[jernmalm]] — er en langt vanskeligere prosess enn med smelting av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[kobber]]. Å bearbeide jern skjer gjennom prosesser ved oppvarming i [[trekull]], bearbeiding, gjenoppvarming og hamring. Ved tilfeldigheter kan de tidligste metallarbeidere ha oppdaget at det har oppstått [[stål]] ved at jernet absorberte trekull ([[karbon]]) på overflaten av metallet under denne prosessen. Mens disse metallene og deres legeringer (blandinger) kan bli kaldbearbeidet eller smeltet i relativt enkle smelteovner (som brenneovner benyttet for [[keramikk]]) og støpt i støpeformer, krever smeltet jern varmebearbeiding og kan bli smeltet kun i særskilt bygde brennkamre. Det er ikke overraskende at mennesker først behersket teknologien med smeltet jern etter flere tusen år med bronsemetallurgi.

[[Fil:Metal production in Ancient Middle East.svg|thumb|400px|Gruvedrift i oldtidens Midtøsten og Det nære østen. Fargekoder: [[Arsenikk]] er brunt, [[kobber]] er rødt, [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] er grått, [[jern]] i rødlig brunt, [[gull]] er gult, [[sølv]] er hvitt og [[bly]] er svart. Området markert i gult står for [[arsenikkholdig bronse]] mens område markert i grått står for [[bronse]].]]
Det ble antatt at det var på grunn av mangelen av arkeologiske bevis på jernproduksjon at det synes usannsynlig at jernproduksjon kunne ha skjedd tidligere andre steder, og at jernalderen ble sett på som et tilfelle av enkel spredning av en ny og overlegen teknologi fra et tidspunkt da det ble oppfunnet i nære østen til andre regioner. Det er kjent i dagens tidsalder at [[Jernmeteoritt|meteorisk jern]], eller jern-nikkel blandinger, ble benyttet av ulike folk i oldtiden som ikke krevde smelting av jernmalm.<ref>[http://books.google.co.uk/books?id=7VMVguiMmY0C&pg=PA164 ''Archaeomineralogy'', s. 164], George Robert Rapp, Springer, 2002</ref><ref>[http://books.google.co.uk/books?id=DaAmwiJ4rnEC&pg=PA125 ''Understanding materials science'', s. 125], Rolf E. Hummel, Springer, 2004</ref> Ved den midtre bronsealder økte antallet smeltede jernobjekter (som kan skjelnes fra meteorisk jern ved mangelen av [[nikkel]] i produktet) å dukke opp i [[Midtøsten]], sørøstlige Asia og i [[Sør-Asia]].

Jern i sin naturlige form er meget bløtt, skjønt hardere enn bronse, og er ikke nyttig for redskaper om det ikke blir kombinert med karbon for å produsere [[stål]]. Prosentandelen med [[karbon]] bestemmer betydningsfulle karaktertrekk av det endelige produktet: jo mindre innhold av karbon, jo bløtere er produktet; jo høyere innhold med karbon, jo hardere er produktet. Systematisk produksjon og bruk av redskap av jern begynte i Anatolia en gang rundt 2000 f.kr.<ref>[http://www.hindu.com/thehindu/holnus/001200903261611.htm Ironware piece unearthed from Turkey found to be oldest steel]   {{Wayback|url=http://www.hindu.com/thehindu/holnus/001200903261611.htm |date=20090329111924 }} i: ''The Hindu'', Torsdag 26. mars 2009</ref> Nyere arkeologisk forskning i [[Ganges]]dalen i [[India]] har påvist tidlig jernarbeid en gang rundt 1800 f.kr.<ref name=Tewari> Tewari, Rakesh: [http://antiquity.ac.uk/projgall/tewari/tewari.pdf «The origins of Iron Working in India: New evidence from the Central Ganga plain and the Eastern Vindhyas»] (PDF), ''State Archaeological Department''</ref> Dette metallet var imidlertid kostbart, kanskje på grunn av de tekniske prosessene som var påkrevd for å lage stål, det mest nyttige jernproduktet. Det er dokumentert både i dokumenter og i arkeologisk kontekst som en substans benyttet i gjenstander av høy verdi som smykker.

[[File:QtubIronPillar.JPG|thumb|alt=En svart pilar av jern med en del ornamenter på toppen.|[[Jernpilaren i Delhi]] i India er et eksempel på jernuttrekking og prosesseringmetoder i India. Jernpilaren har motstått korrosjon i de siste 1600 år.]]
Snodgrass<ref>Snodgrass, A. M. (1967): «Arms and Armour of the Greeks», Thames & Hudson, London</ref><ref>Snodgrass, A. M.  (1971): «The Dark Age of Greece», Edinburgh University Press, Edinburgh.</ref> antyder en knapphet på tinn som et resultat av [[bronsealderens sammenbrudd]] og avbrudd i handelen i [[Middelhavet]] en gang rundt 1300 f.kr. og som tvang metallarbeidere til å søke etter alternativer til bronse. Det er bevis på dette i de mange bronsegjenstander som ble resirkulert og gjort om fra verktøy til våpen i løpet av denne tiden. Med mer utstrakt bruk av jern ble teknologien som trengtes for å produsere nyttig stål utviklet og prisen på jern sank. Som et resultat, selv da tinn igjen ble tilgjengelig, kunne jern erstatte bronse.<ref>Wertime, Theodore & Muhly, J. D. (red.) (1980): ''The Coming of the Age of Iron'', New Haven.</ref> Smidde jernredskaper erstattet bronseredskaper støpt i former. Jern, som var et sterkere og lettere materiale, ga en teknologisk fordel for de sivilisasjoner som brukte det.

Nyere arkeologisk forskning har modifisert ikke bare denne kronologien, men også årsakene til overgangen fra bronse til jern. Ny datering fra India antyder at jern har blitt arbeidet med her, og så tidlig som 1800 f.kr., og [[afrika]]nske steder viser fram dateringer så tidlig som 1200 f.kr.<ref name="millermintz"> Miller, Duncan E. & Van Der Merwe, N. J. (1994): «Early Metal Working in Sub Saharan Africa» i: ''Journal of African History'' '''35''', 1–36; Stuiver, Minze & Van Der Merwe, N.J. (1968): «Radiocarbon Chronology of the Iron Age in Sub-Saharan Africa» i: ''Current Anthropology''.</ref><ref>McIntosh, Roderick J. (1999): [http://www.homestead.com/wysinger/ironage.html «How Old is the Iron Age in Sub-Saharan Africa?»], ''Archaeological Institute of America''.</ref><ref>Alpern, Stanley B. (2005): [http://muse.jhu.edu/demo/history_in_africa/v032/32.1alpern.pdf «Iron in Sub-Saharan Africa»] {{Wayback|url=http://muse.jhu.edu/demo/history_in_africa/v032/32.1alpern.pdf |date=20200202045628 }} (PDF)</ref> Det forpurrer ideen om at det var en enkel oppdagelse og med en dertil spredning av kunnskap. I økende grad blir jernalderen i Europa sett på som en del av sammenbruddet i bronsealderen i Midtøsten, [[Det nære østen]], i [[Indias historie|oldtidens India]] (med [[Den vediske periode|den vediske sivilisasjon]]), [[Stor-Iran|oldtidens Iran]], og [[oldtidens Hellas]] (med [[de mørke århundrer i Hellas]]). I andre regioner av Europa begynte jernalderen på 700-tallet f.kr. i Sentral-Europa og på 500-tallet f.kr. i Nord-Europa. Jernalderen i Det nære østen deles i to underavdelinger, Jern I og Jern II. Den føreste tiden, Jern I (1200-1000 f.kr.) illustrerer både kontinuitet og diskontinuitet med den tidligere sene bronsealderen. Det er ikke påvist et endelig og bestemt kulturelt brudd mellom 1200- og 1100-tallet f.kr. gjennom hele regionen, skjønt en del nye trekk i de høyereliggende landområdene, i [[Transjordan]], og i kystområdene, antydes i framtoningen av [[arameere]] og ulike grupper av [[havfolkene]]. Det er i midlertidig bevis som viser sterk kontinuitet med bronsealderkulturen, skjønt da den beveger seg senere inn i kulturene som knyttes til Jern I begynner det divergere seg mer påtagelig fra den på slutten av 2000-tallet f.kr.