Redigerer Jens Tvedt (avsnitt)

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
Jens Tvedt var sønn av fanejunker Johannes Johannesson Tvedt fra Tveito (1817–1918) og Kristi Jensdotter Lund (1819–85) fra Øye på [[Snilstveitøy]]. 

Under ufredsårene i 1807–14 ble Jens Tvedts farfar utkommandert til å ligge vakt på svenskegrensa, og mens han var der forelsket han seg i ei jente fra grenseområdene. Ekteskap forutsatte at foreldrene gav sitt samtykke, men farfarens foreldre ville ikke ha ei østlandsjente i hus, til tross for at hun kunne vise fram en vandelsattest fra presten i Hobøl som attesterte at ''«Pigen Martha Larsdatter […] har stedse udmerket sig ved en sedelig og ærbar Vandel, […]»'' Da farfaren likevel giftet seg med henne, tok foreldrene fra ham odelsretten og overlot gården til den yngre broren, Nils.

Jens Tvedts far tok underoffiserskolen. I årene 1848–82 var han ved Hardanger bataljon og bodde i Omvikdalen. Han hadde to barn med sin første hustru, Anne Oldsdotter, men hun og den lille datteren deres omkom den 10. august 1848 i et steinras som knuste hjemmet. Et overhendig regnvær hadde utløst flere ras i de bratte dalsidene, og faren slapp unna fordi han var gått for å hjelpe til på en husmannsplass som var rammet av ras som gikk tidligere på dagen. Kona var ennå i live da han kom hjem, og før hun utåndet rakk hun å fortelle hvor de skulle lete etter sønnen. Han ble funnet på det angitte stedet i god behold under ei steinhelle. Denne gutten, Johannes J. Tvedt – som altså var Jens Tveds halvbror – ble senere lensmann i [[Tysnes]]. Jens Tvedt ble selv vitne til steinras i Omvikdalens rasutsatte fjellsider, og ''«han bar på skredestøkken i seg så lenge han levde.»''<ref name="espeland_II" />

[[Fil:JensTvedtStua.jpg|thumb|Jens Tvedts barndomshjem]]
Etter ulykken bygde faren et nytt og forholdsvis stort hus nærmere hovedbygningene på Tveitogården. I 1850 giftet han seg med enken Kristi Jensdotter Lund som hadde to barn med sin første ektemann. Begge foreldrene til Jens Tvedt var gode fortellere. Moren var en nokså streng vestlandskristen av den gamle skolen og forbudene var mange, for eksempel mot plystring, dansing og kortspill.<ref name="espeland_III">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel III</ref> Streng, fordømmende vestlandskristendom hersket ennå i bygda under Jens Tvedts oppvekst.

Faren hadde flere verv i hjembygda: han var herads-, skole- og sognekasserer, sparebankrevisor, takstmann og overformynder og mye annet. Som en av de første i bygda abonnerte han på tidsskrift og kjøpte bøker. Han var en konservativ trotjener av svenskekongene fra [[Karl II|Karl XIII]] og framover, og tålte ikke å høre at noen nevnte navnet på partiet Venstre. Jens Tvedt diskuterte derfor aldri politikk med faren, og for å ikke såre ham beholdt han navnet Tvedt i stedet for å ta tilbake det egentlige familienavnet ''Tveit''.<ref name="espeland_II" />

=== Oppvekst og utdanning ===
[[Fil:Omvikdal from Veten.jpg|thumb|upright=1.5|Omvikdalen. Deler av Tveito kan skimtes som en av de øverste gårdene helt i venstre billedkant]]
Jens Tvedts farfar og farmor døde relativt tidlig – farfaren etter et fall fra en bristende [[snøskavl]] – men den yngre broren Nils, som overtok Tveitogården, var en god erstatter. Han var en klok og arbeidsom [[Haugianismen|haugianer]] som var flink til å fortelle sagn og eventyr. En av hans inntekstkilder var bokbinding, og han lærte gutten denne kunsten slik at han var i stand til å tjente sine første skillinger som bokbinder for presten og «baronen» i [[Rosendal]].<ref name="espeland_IV">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel IV</ref>

Siden faren ikke livnærte seg som bonde, slapp Jens Tvedt unna det daglige gårdsslitet. Tida han hadde til overs brukte han blant annet til å skrive småhistorier. I 1872 fikk han inn eventyret «Hvorledes bjørnen ble stubbrumpet» i bladet ''For hjemmet og skolen'', senere også fortellinger i bladene ''Vårblomsten'' og ''Børnenes blad''. Han skrev også egne, håndskrevne blad som han til å begynne med delte ut gratis. Bladene er interessante selv i dag fordi de forteller om livet på landsbygda i andre halvdel av 1800-tallet. Etterhvert ble han nokså uvøren i omtalen av personer og forhold i dalen, så faren la ned forbud mot mer publikasjonsvirksomhet. I stedet krevde han at sønnen hjalp til med regnskap og skriving, og tok han med seg på utskiftingsreiser. Om kveldene gikk han på en skole som en halvstudert bondesønn holdt for dalens ungdom, og kom kom senere inn på «baron» Rosencrones ungdomsskole. For å tjene noen slanter arbeidet han på handelslaget i Rosendal og ble senere kontorist hos lensmannen, futen og skriveren.<ref name="espeland_V">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel V</ref>
 
I 1876 begynte den nitten år gamle Jens Tvedt på [[Stord]] seminar. Medelevene var bondegutter, blant dem personligheter som [[Lasse Trædal]], [[Absalon Taranger]] og [[Oddmund Vik]]. Sistnevnte stiftet et mållag, og Tvedt gikk snart over fra å skrive bokmål til å bli en ivrig nynorskmann. De to årene han gikk her var han redaktør for den håndskrevne «Gjengangeren».<ref name="espeland_VII">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel VII</ref>

=== Lærer ===
Høsten 1878 ble han ansatt som vikar ved folkeskolen i [[Fana]] og første halvåret 1879 i [[Mauranger]]. På denne tiden traff han [[Knut Hamsun]], som den gang var en ukjent forfatter med bare ''Den gaadefulde'' bak seg. Tvedt forteller at Hamsun leste høyt fra det som var hans yndlingsforfatter på den tiden, [[Magdalene Thoresen]], for å forsøkte å overbevise den tvilende Tvedt om at hun var «tilbedelse verd». Tvedt så spiren til Hamsuns psykologiske diktning i argumentene han framførte til fordel for hennes diktning: ''«Hun ville ingen ting. Hun diktet ikke for diktningens skyld. Hun fortalte ikke merkverdige hendelser, men om de fine rørelser i menneskesjelen, mens sprog og form og tone smeltet sammen til et stemningsrikt dikt.»''<ref name="espeland_II">Jens Tvedt i ''Stavanger Avis'' 23. mars 1891, referert i [[#refEspeland|Espeland]], s. 57f</ref>

Høsten 1879 fikk Tvedt lærerstilling i hjembygda Omvikdalen. Han stiftet et [[samtalelag]] for bygda som holdt en rekke møter med ganske utførlige referater. Bare titlene på debatt-temaene forteller mye om hva man var opptatt av på den tiden: «Prylestraff i skolen», «Gymnastikk i skolen», «Dødsstraff eller ikke» , «Kongedømme og republikk», «Kortspill og dans», «Jenteskolene» etc. Når det gjaldt jenteskoler var nesten samtlige mot. Jens Tvedt hadde ønsket å renske ut en del gammelt tankegods i bygda, men det satt for godt fast i folkesjela, og til slutt gav han opp. I 1882 ble han ansatt som lærer ved Storms mellomskole i Stavanger, og først nå gikk det opp for bygdefolket hvilken lærer de hadde hatt. Spesielt skoleungene tok det tungt at den avholdte og milde læreren sluttet; ''«ungane gret som dei skulle vera dengde,»'' sa en av tilsynsmennene som var tilstede under avskjedsmøtet med elevene.<ref name="espeland_IX">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel IX</ref>

Også i Stavanger kom Tvedt godt ut av det med elevene. Korporlig avstraffing unngikk han så sant mulig i en tid da politiet kunne sende beskjed om at den og den skulle ha pryl for et eller annet lovbrudd. Straks han hadde begynt ved Storm skole gikk han i gang med å starte opp bladet ''Heimdal'' som hadde voksen ungdom som målgruppe.  Han fikk med seg noen yngre lærere, blant annet [[Karen Sundt]] som medarbeidere. I begynnelsen skrev han omtrent en tredjedel av innholdet, etterhvert falt medarbeiderne fra og etter et halvt år satt Tvedt alene med arbeidet. Likevel holdt han det gående i to og et halvt år til.<ref name="espeland_X">[[#refEspeland|Espeland]], kapittel X</ref>

1. juni 1884 giftet Jens Tvedt seg med Gudrun Gjøstein, søster av politikeren [[Ole Georg Gjøsteen]]. 

Jens Tvedt var lærer fram til 1899. Han ble ansatt ved Stavanger bibliotek i 1885, og ble i 1901 sjefsbibliotekar, en stilling han hadde livet ut.