Redigerer Jens Nilssøn (avsnitt)

== Liv ==
=== Skolegang og studier ===
Man kjenner ikke alle detaljene i Jens Nilssøns liv, men livshistorien hans er likevel bedre kjent enn de fleste 1500-tallsmenneskers i Norge. Han var født i Oslo i 1538 (fødselsdagen er ukjent) som sønn av en dansk mann, Nils Jørgenssøn, og en norsk kvinne, Hilleborg Jonsdatter (død 1578). Faren døde allerede i 1549. Moren tok ham da med til Danmark, hvor han gikk på skole i [[København]] og [[Roskilde]]. I 1551 var han tilbake i Oslo og fortsatte studiene her, før han i 1554 igjen ble sendt til København for å avslutte skolegangen. Han ble student i 1556 og studerte antakelig ved universitetet i København et par år.<ref name="nielsen-XVI" />

I 1558 var Jens Nilssøn tilbake i fødebyen der han ble ansatt som [[hører]] ved skolen under rektor [[Rasmus Hjort]] (''Erasmus Cervinus''). Mellom disse to utviklet det seg et mangeårig vennskap. Jens Nilssøn vendte imidlertid allerede året etter tilbake til København for å fortsette studiene ved universitetet. I denne perioden sluttet han vennskap med [[Tycho Brahe]], som også var student der i byen. Han tok graden ''[[baccalaureus]]'' i 1562 og ble året etter utnevnt til Rasmus Hjorts etterfølger som rektor i Oslo.<ref name="nielsen-XVIII" />

=== Rektor i Oslo ===
Man vet ikke så mye om Jens Nilssøns år som rektor ved skolen, men det er kjent at han underviste en rekke dyktige prester og skolefolk som siden tilhørte kretsen av «Oslohumanister», blant andre forfatteren [[Hallvard Gunnarssøn]].<ref name="nielsen-XXII" /> 

Det var under Jens Nilssøns rektorat at svenskene i 1567, under [[Den nordiske syvårskrigen|syvårskrigen]], angrep Oslo. Innbyggerne brente byen for at den ikke skulle falle i fiendens hender og flyktet. Jens Nilssøn gjenfinnes på denne tiden i [[Sannidal]] utenfor dagens [[Kragerø]], og man vet at han benyttet denne ufrivillige fritiden til å ta en kopi av et gammelt middelalderhåndskrift, ''Jǫfraskinna''.<ref name="nielsen-XXV" /> Da svenskene hadde forlatt Oslo, vendte borgerne etter hvert tilbake, men det er tvilsomt om skolen kom igang igjen i de første årene etter byens ødeleggelse, siden skolebygningen sannsynligvis også var brent ned. Jens Nilssøn siktet imidlertid høyere enn rektoratet, og dro i 1571 inn igjen til København for å ta [[magister]]graden, som var nødvendig for å få et høyt kirkelig embete. Han skaffet seg også [[prestevielse]].

=== Biskopens medhjelper ===
[[Fil:Bishop Frants Berg.png|miniatyr|[[Frants Berg]].]]
Etter å ha fått graden, fratrådte Jens Nilssøn som rektor. Trolig begynte han da som biskop [[Frants Berg]]s (død 1591) medhjelper. Han hadde i 1564 giftet seg med biskopens datter Magdalena (1546–1583) og hadde dermed som biskopens svigersønn en meget nyttig forbindelse. I alle fall fikk han kongens stadfestelse som biskopens medhjelper i 1574. Etter reformasjonen var de gamle bispedømmene Oslo og Hamar slått sammen til ett stift, slik at den gamle Frants Berg ikke kunne rekke over alt alene. Spesielt kunne han ikke oppfylle plikten til å visitere prestene i det vidstrakte stiftet. Som medhjelper påtok Jens Nilssøn seg nå å gjennomføre visitasreisene, og besøkte i løpet av de neste årene nesten hele stiftet.

Som biskopens medhjelper arbeidet Jens Nilssøn i nært samarbeid med stattholderen i Norge, [[Povel Huitfeldt]]. Sammen med ham ble han av og til innblandet i statlige affærer, som da han i 1576 deltok i avgjørelsen av tiendestriden i Stavanger stift, og i den anledning foretok en reise til [[Skien]], hvor han antakelig møtte [[Peder Claussøn Friis]], den lærde presten fra Agder, som hadde mange interesser til felles med Jens Nilssøn.

=== Biskop ===
Da den gamle biskopen trakk seg tilbake i 1580, var det selvsagt at Jens Nilssøn ville etterfølge ham på bispestolen. For å innvies i det nye embetet, foretok han samme sommer en ny reise til Danmark, hvor han traff kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Fredrik II]] på [[Koldinghus]] og ble «retteligen udvalgt og kaldet til at være superintendent» i Oslo og Hamar stift.<ref name="nielsen-XLIII" /> På samme reise besøkte han også biskopene i [[Ribe]] og [[Roskilde]], og ble 2. juli innviet til biskop i [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København.

Jens Nilssøns liv som biskop i Oslo er ikke rikt på begivenheter, men året 1589 dannet et uventet unntak ettersom det dette året ble holdt kongelig bryllup i byen. Prinsesse [[Anna av Danmark]], [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]]s søster, var forlovet med kong [[Jakob VI av Skottland]], men ble på grunn av stormer hindret på veien over til Skottland. Hun søkte derfor inn til Oslo, hvor også kong Jakob innfant seg for å holde bryllup så snart som mulig. Som byens biskop var Jens Nilssøn en sentral person ved det kongelige besøket. Han holdt en latinsk tale under bryllupet, ble mottatt i personlig audiens hos kong Jakob, og er en av de mest fremtredende personlighetene i en gammel beretning om bryllupet, trolig skrevet av dronning Annas hoffpredikant.<ref name="nielsen-LIX" /> Han var naturligvis også til stede ved kong Christian IVs hylling på [[Akershus festning|Akershus]] i 1591.

Som biskop bodde han på [[Vålerenga gård|Vålen]] utenfor Oslo, som da var en gård under bispestolen, det nåværende [[Vålerenga]]. Han fortsatte å dra på visitasreiser, og man vet at han foretok en reise så sent som i 1598. Han døde i 1600, men man vet ikke hvilken dag det skjedde, og heller ikke hva han døde av.

=== Familie ===
I sitt ekteskap med Magdalena Berg hadde Jens Nilssøn ni barn, men ikke mange av dem vokste opp. Da datteren Cathrine døde omkring tre år gammel i 1581, skrev han det latinske sørgediktet ''Elegidion'' (se under). I 1583 døde så Magdalena i [[barselseng]]. Tre år senere giftet Jens Nilssøn seg igjen med den 32 år yngre Anna Glad, datter av borgermesteren i Oslo [[Oluf Glad]]. Hun er omtalt i et av biskopens dikt: ''Nympha pudica pijs prognata parentibus ANNA'' («Anna, den ærbare nymfen, født av fromme foreldre»), og fra brullypet deres er det bevart et latinsk ''[[epithalamium]]'' skrevet av rektoren ved skolen i [[Vang (Hedmark)|Vang]] på Hedmarken, [[Jakob Hvid]]. I dette ekteskapet fikk han fem barn, men minst tre av disse døde i ung alder.

Blant Jens Nilssøns overlevende barn ble datteren Anna (født 1566) i 1585 gift med en av hans etterfølgere som rektor i Oslo, [[Jacob Jacobsen Wolf]]. Sønnen Kristoffer (født 1572) studerte først i København, siden i [[Rostock]] og i [[Skottland]] og under [[Tycho Brahe]] på [[Uranienborg (observatorium)|Uranienborg]]. Han ble sogneprest i [[Stange]] i 1595. Datteren Hilleborg (født 1579) giftet seg med borgermester [[Erik Olufssøn]] i Oslo, og en sønn, Evert (''Everhardus'', født 1581), gikk på skolen i Vang på Hedmarken.<ref name="nielsen-LIV" />

Det har vært fremsatt en teori om at Laurits Nilssøn ([[Klosterlasse]]), som konverterte til [[katolisisme]]n og ble [[jesuitt]], skulle være en bror av Jens Nilssøn, men denne teorien blir avvist av [[Yngvar Nielsen]] som grunnløs.<ref name="nielsen-XVI" />