Redigerer Jens Gran Gleditsch (avsnitt)

==Liv og virke==

=== Prest ===

Gleditsch ble ''cand.theol.'' ved [[det teologiske fakultet]] ved [[Universitetet i Oslo]] i [[1883]]. Etter noen år som lærer i [[Trondheim]] begynte han sin prestetjeneste som kapellan på [[Lista]] i 1887. Han tjenestegjorde siden bl.a. ved [[Sjømannskirken i Antwerpen]] ([[1891]]) og som [[sokneprest]] i [[Arendal]] ([[1912]]). Han hadde også forskjellige prestestillinger i Oslo, senest som [[domprost]] fram til 1923.<ref name="Bergrav" />

Gleditsch foreleste mellom [[1903]] og [[1905]] i [[systematisk teologi]] ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Professoratet i dogmatikk var ubesatt ettersom det var splittelse på fakultet og i regjeringen om hvem som skulle etterfølge [[Fredrik Petersen (teolog)|Fredrik Petersen]]. Denne såkalte professorstriden var det tydeligste oppgjør mellom liberal og konservativ teologi i Norge, og den hendelse som mer enn noen annen var årsak til opprettelsen av [[Menighetsfakultetet]].

I [[1918]] ble han kreert som æresdoktor i teologi (''dr.theol. honoris causa'') ved [[Universitetet i Uppsala]]. Gleditsch var venn av [[Nathan Söderblom]], Svenska kyrkans erkebiskop 1914-1931 og initiativtager til [[Allkristna konferencen för liv och arbete]] i [[1925]] – der Gleditsch deltok på Söderbloms invitasjon. Dette [[Stockholmsmøtet]] var en av spirene til [[Kirkenes Verdensråd]], opprettet i [[1947]].

=== Biskop===
Det vakte sterke motforestillinger blant det konservative lekfolk da Gleditsch i 1923 ble utnevnt til biskop i Nidaros. Regjeringen [[Otto B. Halvorsen]] begrunnet utnevnelsen med at også den liberale retning burde være representert i bispekollegiet. Gleditsch ble [[2. september]] [[1923]] [[Vigsel|vigslet]] til embetet av [[Agder bispedømme|biskopen i Agder]], [[Bernt Støylen]], fordi [[Oslo biskop]] [[Johan P. Lunde]] – bispemøtets formann – av teologiske grunner ikke ønsket å gi sin domprost bispevigselen. Bispevigslingen foregikk på Gleditschs ønske i [[Nidarosdomen]], og var den andre bispevigslingen der siden [[reformasjonen]] i [[1537]].

Det var ro rundt Gleditschs tjeneste som biskop. Selv om han var markert liberal i sin teologi, ble hans forkynnelse og hans virke som biskop ikke kilde til konflikter. Han var sentral i arbeidet med å forberede [[kirkejubileet i 1930]], der man mintes kong [[Olav Haraldsson]]s [[Martyr|martyrdød]] på [[Stiklestad]] 29. juli 1030. Dette arbeidet var nært forbundet med Gleditsch' folkekirkelige bakgrunn fra barndom og oppvekst, særlig via folkehøyskolelæreren og presten [[Christopher Bruun]]s bok ''[[Folkelige Grundtanker]]'' fra [[1878]]. Selv skrev Gleditsch allerede i [[1915]] den «Olsoksalme» som i 1920/1924 kom med i ''[[Landstads reviderte salmebok]]'' som «Da Olav konge bøide hodet til dåpens bad i kristent land».

[[Eivind Berggrav]] skrev i 1932 et minneord over Jens Gran Gleditsch for [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og sier der om Gleditsch som teolog: «Man har hos oss aldri hatt en teologisk videnskapsmann med så stort navn, så stor faktisk innflytelse &mdash; og med så liten eller iallfall en så fortettet produksjon.»<ref name="Bergrav" />

Gleditsch måtte gå av som biskop etter bare fem år på grunn av helseproblemer.