Redigerer Jens Bjørneboe (avsnitt)

== Tidlige år ==
[[Fil:Konsul Bjoerneboe.jpg|miniatyr|upright=0.6|Faren, skipsreder [[Ingvald Bjørneboe]]]]

Jens Bjørneboe var sønn av [[Ingvald Bjørneboe]] og Maja Svensson, kalt «Sørlandets vakre Maja» i sin ungdom. Faren var 40 og moren 22 da de giftet seg.<ref>http://www.dagogtid.no/arkiv/2001/32/bokm/index.html</ref> Slekten, som innvandret fra Tyskland på 1600-tallet, teller en lang rekke med skipsoffiserer, og Jens dro selv til sjøs et par ganger. Faren var både skipsreder, belgisk konsul og [[Høyre]]-politiker, og familien var velstående etter at faren hadde tjent en formue under [[første verdenskrig]]. Ifølge Bjørneboes egne utsagn hadde han ingen god barndom, og var til tider både psykisk og fysisk nedbrutt. Faren var fjern, det eksisterte en isfront mellom foreldrene, og moren var ifølge Bjørneboe både dominerende og selvopptatt. Etter en alvorlig lungebetennelse var han sengeliggende i flere år.

{{Sitat|En stillhet brutt av sprøde timeslag<br />Omkring meg og i verden<br />Jeg fornemmer fra gatesneen andre barnestemmer<br />Og jeg har vært syk en måned og en dag|Jens Bjørneboe|venstre}}

Tolv år gammel smakte han alkohol for første gang, og det hendte han forsynte seg litt i smug når foreldrene holdt selskap. Fjorten år gammel<!-- Det kan godt hende at "Jens Bjørneboe forteller under et intervju at han prøvde å begå selvmord i trettenårs alderen og ikke som fjorten åring"; men i denne setningen er det vist til Wandrups biografi som kilde, og da følger vi Wandrups opplysninger --> forsøkte han å ta livet av seg, men grenen han ville henge seg i, knakk.<ref>''Wandrup'', 1984.</ref>

På skolen viste han tidlig opprørske tendenser. På et tidspunkt var han den som var blitt utvist fra [[Kristiansand katedralskole]] flest ganger. Til slutt ble han utvist for godt. Selv mente han mange år senere at han var blitt utvist fordi han hadde skrevet i en stil at [[Aleksander den store]] var [[homofil]], noe han hadde lest i en av sin fars bøker. Det er nok mer trolig at han ble utvist på grunn av en dom for seksuell omgang med en pike som var noen måneder under den seksuelle lavalder.<ref>Piken var kjæresten til en kamerat. De arrangerte det slik at kameraten forlot soverommet da det var blitt mørkt. Bjørneboe kom så i hans sted. Fordi Bjørneboe, i motsetning til pikens kjæreste, hadde armbåndsur, avslørte hun ham. Episoden er utførlig skildret i Fredrik Wandrups biografi fra 1984. Motivet er forøvrig litterært og blant annet kjent fra Boccacio.</ref> Et ekko av episoden dukker opp i jungmannens historie i romanen ''Jonas'', der jungmannen forteller fra sin privatskoletid i en småby ved kysten. Episoden og dens følger er lett omskrevet og utnyttet litterært.<ref>''Jonas'', bokklubbens utgave 1972 s. 206ff</ref>

Som ung brukte han navnet Ingvald, og ble kalt Vallen av familie og venner.

=== Lesning i oppveksten ===
Bjørneboe ble tidlig interessert i klassisk litteratur og filosofi, og som femtenåring hadde han blant annet lest de fleste av [[Friedrich Nietzsche]]s bøker. På denne tiden kom han over boken «''[[Myrsoldater]]''» (1935) av [[Wolfgang Langhoff]] som skulle få stor betydning for hans senere diktning. Boken avdekker sannheten om de tyske [[konsentrasjonsleir]]ene, og Bjørneboe sa selv at han aldri ble helt den samme etter å ha lest den. Han sa at mens han leste, ble solen sort, og alt ble mørkt. På en Tysklandstur mange år senere møtte han en teaterregissør. Til ham fortalte han om sin opplevelse av denne boken. Mannen så lenge taust på ham, før han utbrøt: «Ich bin Langhoff. Jeg er Langhoff».<ref>''Wandrup'', 1984.</ref>