Redigerer Jektefarten (avsnitt)

== Handelen ==

Selv om grunnlaget for jektefarten fra [[Nord-Norge]] til [[Bergen]] var tørrfisken, ble også andre varer med. Andre ettertraktede handelsvarer var [[tran]], [[Hvaler (dyr)|hvalolje]] og skinn av [[røyskatt]] ([[hermelin (pels)|hermelin]]), [[oter]], [[ulv]], [[rødrev]], [[Bjørnefamilien|bjørn]],  [[seler|sel]], [[rein]] og [[geit]]. Nordover fraktet man i tillegg til [[rug]]mel og andre [[korn]]varer, også [[hamp]], [[lin]], [[øl]], [[brennevin]], [[keramikk]], [[metall]]varer, [[krydder]], [[salt]], [[tobakk]] og tøyvarer.

En stor del av årsaken til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød [[hansaen|hanseatene]] å seile nord for Bergen, til de norske «skatteområdene». Det har også vært en utstrakt jektefart i fjordene på Vestlandet, både nord og sør for Bergen. Her var det blant annet [[sild]] og landbruksprodukter som ble transportert. Jektefarten var en livsnerve i kysttrafikken, både for transport av handelsvarer og persontrafikk. I [[Trøndelag]] var det allerede på 1500-tallet en utstrakt jektetrafikk mellom [[Trondheim]] og distriktene rundt. Her var det trolig jordbruksprodukter og trelast som ble fraktet. Trondheim mistet mange av sine handelsprivilegier for trøndelagsområdet i 1840, og etter dette bygde mange bønder egne jekter. Det rike jordbruks- og tømmeroverskuddet førte til en blomstringstid for jektefarten i dette området i siste halvdel av 1800-årene.