Redigerer Jeg elsker soldater – Mediterraneo (avsnitt)

== Handling ==
I [[1941]], et år etter at Italia gikk sammen med [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] i [[andre verdenskrig]], ble en liten gruppe av mislykkede italienske soldater sendt til en liten gresk øya i [[Egeerhavet]] for fire måneder med vaktoppdrag. Soldatene omfattet en løytnant som var glad i [[kunst]], en tøff machosersjant, en bonde som ble fulgt av sin elskede [[esel]] Silvana, og andre mistilpassede folk. De var ikke gode soldater, men et utsnitt av vanlige, uavhengige menn.

Soldatene forventet et angrep fra utsiden og på øya, og tok alle former for forberedelser. De fant en liten by uten befolkning. De så bombing i horisonten og innså at det skipet som var sendt for å plukke dem opp var blitt senket. Deretter dukker befolkningen på mystisk vis tilbake i landsbyen. Landsbyfolkene sier at de hadde skjult seg ettersom tyskerne hadde tatt alle mennene til fange. De hadde deretter besluttet å tilpasse seg italienerne. Det varte ikke lenge før alles mer vennlige vesen dukker fram. De italienske soldatene ble absorbert inn i livet, varmen og landskapet på den idylliske øya.

Den lokale [[Den ortodokse kirke i Hellas|greskortodokse]] presten spør løytnanten, som er en amatørmaler, om å restaurere veggmaleriene i kirken. To soldater som er brødre blir venner med en nydelig ung kvinne som gjeter [[sau]]er. Sersjanten begynner med [[folkedans]] og den aller skyeste og mest beskjedne av soldatene blir hodestups forelsket øyas eneste og overarbeidede [[Prostitusjon|prostituerte]], Vassilissa.

Mot slutten av filmen blir tre av soldatene gjenforent som gamle menn.<ref>[http://movies.nytimes.com/movie/review?res=9E0CE0D9153DF931A15750C0A964958260 «Mediterraneo (1991)»]. 22. mars 1992. Review/Film Festival; Roundelay Of Love On an Isle In Wartime</ref>