Redigerer Jean Sylvain Bailly (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean Sylvain Bailly var sønn av  Jacques Bailly, en maler og oppsynsmann tilknyttet [[Louvre]], og var sønnesønn av Nicholas Bailly, også kunstner og hoffmaler. Han drev selv først maleri og dikterkunst. Han vendte seg imidlertid snart til [[vitenskap]]ene og ble vunnet for [[astronomi]]en av astronomen [[Nicolas Louis de Lacaille]]. Han var en utmerket student med et «særlig god hukommelse og uuttømmelig tålmodighet»,<ref name="Stephens51"> Stephens, Henry Morse (1886): ''A History of the French Revolution'', s. 51.</ref> Etter farens død fikk han stilling som oppsynsmann for [[Musée du Luxembourg|Luxemburggalleriet]].

=== Vitenskapelig virke ===
Bailly utførte flere berømte arbeider innen den [[astronomi]]ske vitenskap (blant annet ''Histoire de l'astronomie ancienne'', ''Histoire de l'astronomie moderne''). Bailly ble kjent for sine beregninger av omløpsbanen til [[Halleys komet]] i 1759.<ref name="Hogg">Hogg, Helen Sawyer (1949): [http://articles.adsabs.harvard.edu//full/1949JRASC..43..117S/0000118.000.html «Out of Old Books. Jean Sylvain Bailly, The Guillotined Astronomer»] i: ''Journal of the Royal Astronomical Society of Canada'', Vol. 43, s. 117.</ref> Videre studerte han de da fire kjente månene til [[Jupiter]]. Han reduserte korrekt Lacailles observasjoner av 515 stjerner,<ref name="Hogg" /> og deltok ved konstruksjonen av et lite [[observatorium]] ved Louvre.<ref name="Edelstein"> Edelstein, Dan: [http://collections.stanford.edu/supere/page.action?forward=author_jean_sylvain_bailly&section=authors «Jean-Sylvain Bailly (1736-1793)»] {{Wayback|url=http://collections.stanford.edu/supere/page.action?forward=author_jean_sylvain_bailly&section=authors |date=20150906055050 }}, ''Super-Enlightenment, Authors''</ref>

Han ble medlem av tre franske akademier. I 1763 ble han medlem av [[Det franske vitenskapsakademi]] grunnet sitt arbeid med observatoriet.<ref name="Stephens51" /> Han ble medlem av [[Académie française]] den 26. februar 1784, og [[Académie des Inscriptions et Belles-Lettres]] i 1785, da han overtok [[Bernard le Bovier de Fontenelle]]s medlemskap. I tiden som fulgte konsentrerte han sitt vitenskapelige virke om vitenskapens historie. I 1778 ble han som utenlandsk medlem nummer 106 av det svenske [[Kungliga Vetenskapsakademien]].<ref name="Hogg" />

=== Den franske revolusjon ===
[[Fil:Jean Sylvain Bailly.png|thumb|left|Jean Sylvain Bailly, profilportrett, 1802.]]
[[Fil:Le_Serment_du_Jeu_de_paume.jpg|thumb|right|300px|[[Jacques-Louis David]], Ballhuseden (''Musée du château de Versailles''), 1791.]]
Sitt største ry vant Bailly imidlertid ved sin betydelige rolle han spilte under [[den franske revolusjon]]s første faser.<ref name="Edelstein" /> I 1789 ble han sekretær for det parisiske valgkollegium, og snart etter utsending (deputert). Som deputert for Paris i tredjestanden satt han i Generalstendene (''États généraux'') i 1789, og ble, etter at denne stand utropte seg selv til nasjonalforsamling, dens president. Han ledet  forhandlingene under den viktige sesjonen da forsamlingen sverget [[eden i Ballhuset]] den 20. juni. Her heter det at de forsamlede «aldri vil skilles, og alltid samles igjen når omstendighetene krever det, inntil konstitusjonen er etablert og konsolidert på sikker grunn».<ref name="Beaudry"> Beaudry, Pierre: [http://www.schillerinstitute.org/educ/hist/bailly.html «Jean-Sylvain Bailly: The French Revolution's Benjamin Franklin»], ''The Schiller Institute''</ref> Teksten ble lest av Bailly, og avlagt som ed av forsamlingen, mot én stemme. Forsamlingen erklærte seg samtidig som Frankrikes grunnlovgivende forsamling. Eden var en revolusjonær handling fordi den var i strid med [[enevelde]]t som var den daværende statsskikk, og i stedet for hentet sin legitimitet fra prinsippet om [[folkesuverenitet]].<ref name="Beaudry" />

Etter [[Bastillen]]s kapitulasjon den 14. juli ble han utnevnt til ''maire'' (borgermester) av Paris. Han utmerket seg i arbeidet på denne vanskelige tiden, men i kjølvannet av massakren ved [[Champ de Mars]] i juli 1791 ble ham meget upopulær blant de revolusjonære. Nasjonalgarden var blitt sendt ut på hans ordre for å spre demonstrantene, men skjøt inn i menneskemengden og drepte et større antall mennesker, fra et dusin til et tjuetalls.<ref>Kelly, George Armstrong (Mars 1980): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/1881128?sid=21105633541071&uid=2129&uid=70&uid=4&uid=2&uid=3738744 «Bailly and the Champ de Mars Massacre»] i: ''The Journal of Modern History'', Vol. 52, No. 1, On Demand Supplement, s. D1021-D1046</ref> Han ble erstattet som borgermester av Jerôme Pétion den 16. november 1791 og han trakk seg tilbake til [[Nantes]], hvor han skrev sine minner i ''Mémoires d'un témoin''.<ref>[http://les.guillotines.free.fr/bailly.htm «Bailly, Jean Sylvain»] {{Wayback|url=http://les.guillotines.free.fr/bailly.htm |date=20150202200531 }}, ''Les Guillotines''</ref>

Han fikk vite fra sine venner i Paris at man var på utkikk etter ham, og han ble rådet til å holde seg i dekning. Til slutt klarte imidlertid [[Robespierre]]s agenter å finne ham på en reise til [[Melun]]. Han ble arrestert sammen med sin venn [[Pierre-Simon Laplace]] og førte til Paris.

Han ble presset til å vitne mot Marie Antoinette den 14. oktober, men nektet. Den 13. november ble han ført fram for det revolusjonære tribunal i Paris, anklaget som «kongevenn og voldelig undertrykker av folkets frihet» og raske dømt til døden dagen etter. Han ble henrettet ved [[giljotin]]ering på [[Champ-de-Mars]] den 12. november. Stedet ble utvalgt spesielt som symbol på hans forræderi av den «demokratiske bevegelse». Han ble tvunget til å utstå frysende regn og fornærmende tilropene fra folkemengden. Det er blitt fortalt at da en som spottet ham ropte ''«Tu trembles, Bailly?»'' («Skjelver du, Bailly?»), skal han [[Stoisme|stoisk]] ha svart, ''«Oui, mais c'est seulement de froid»'' («Ja, men det er fordi det er så kaldt»).<ref>Sanson, Charles-Henri (2007): ''La Révolution Française vue par son Bourreau'', Le Cherche-midi, s. 85-94.</ref> Det er sagt at han møtte døden med rolig verdighet etter ulykksalig å ha delt entusiasmen til sin tidsalder, men hadde ingen andel i dens forbrytelser.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Bailly,_Jean_Sylvain «Bailly, Jean Sylvain»] i: Encyclopædia Britannica, 1911, via WikiSource</ref>

I sine ''Mémoires d'un témoin de la révolution'', som ble utgitt posthumt i 1804, ga han en skildring av revolusjonens hendelser. 

Månekrateret [[Bailly (krater)|Bailly]] er oppkalt eter ham.<ref>[http://the-moon.wikispaces.com/Bailly «Bailly»] {{Wayback|url=http://the-moon.wikispaces.com/Bailly |date=20100116072621 }}, ''The Moon''</ref>