Redigerer Jean Pierre Armand David (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Expedition A DAVID.png|thumb|250px|Pater Davids reiser]]
[[Fil:Elaphurus davidianus 001.jpg|thumb|250px|Davidshjort]]
David trådte inn i vincentinerordenen i 1848. Etter virke som prest i Europa ble han i 1862 sendt til Kina. Han kom først til [[Beitang-kirken i Beijing]], som da var byens katolske katedral. Han ble raskt satt til undervisning et annet sted i byen, men fikk også anledning til reiser for studier av landets flora og fauna. I 1862 var han i området rundt [[Kalgan]], året etter var han en tur i [[Jehol]]. Han sendte planter og frø og andre funn hjem til Frankrike, og ble med det den første moderne vitenskapelig og systematisk arbeidende europeiske botaniske samler (plantejeger) i Kina.{{Tr}}

Han egnet seg også til annet vitenskapelig arbeid, blant annet som geograf, og foretok en rekke undersøkelser i områder som [[Mongolia]] og nordre deler av [[Tibet]]s høyplatå. Han reiste lett, inntok bare lokal mat, med unntak av den flaske [[konjakk]] han hadde med «for nødstilfeller».{{Tr}} Noe sør for Beijing i en keiserlig viltpark kom han i 1865 over den siste overlevende flokken av en hjorteart som han beskrev og som er blitt kjent som ''Elaphurus dividianus'', eller ''Père David-hjort'' ([[davidshjort]]).  Ved hjelp av bestikkelser kjøpte han to pelser som han sendte til Europa, hvor zoologen [[Henri Milne-Edwards]] fikk mulighet til å bestemme arten.

Senere reiste han blant annet opp [[Yangtze|Yangtzekiang]] til [[Sichuan]]. Det er noe uklart om det var han som sendte de første levende [[kjempepanda]]er til Europa – kanskje er det usannsynlig.{{Tr}} I alle fall var han den første europeiske zoolog som så en kjempepanda, en død som han ble vist i det indre av Sichuan i mars 1869, og rapporterte vitenskapelig om den til Europa.

Hans nye misjonsstasjon i [[Tianjin]] ble lagt i grus under lokale forfølgelser i 1870, og dette, sammen med sykdom, førte til at han samme år returnerte til Europa. Hans innsats i Kina ble belønnet med at han i 1872 ble utnevnt til medlem av Académie des Sciences i Frankrike. Senere skulle han få en rekke utmerkelser.

Så snart han kunne, dro han tilbake til Kina (1872). Han la ut fra Beijing på nye [[forskningsreise]]r, nå langs [[Guleelven]]. Planen var å trenge helt frem til [[Gansu]], men han ombestemte seg underveis, brøt mot sør omtrent fra [[Xi'an]] og fulgte så [[Hanshui]]elven nedover. Underveis ble han alvorlig syk. Han kom seg til [[Shanghai]], og forlot Kina en siste gang den 3. januar 1873. 

Hjemme i Frankrike kom han seg. Han fortsatte på sine botaniske forskningsreiser, men ikke lenger så langt av sted som til Kina. I 1881 var han i [[Tunisia]] for å se hva han kunne finne av planter i karrige ørkenområder, og i 1883 dro han til [[Istanbul]]. 

David oppsummerte sine arbeider i et foredrag holdt for Den internasjonale vitenskapelige kongress for katolikker arrangert i Paris i april 1888. Han hadde under sine reiser i Kina funnet 200 dyrearter, hvorav 63 inntil da hadde vært ukjente for de zoologiske fagmiljøene, og 807 fuglerarter, hvorav 65 ikke hadde vært beskrevet tidligere.{{Tr}} Han hadde en stor samling av [[krypdyr]], [[amfibier]] og [[fisk]]er som hav overleverte til spesialiserte forskere for videre undersøkelser. Likeså overleverte han et stort antall [[møll]] og [[insekt]]er, mange av dem så langt ukjente, til [[Jardin des Plantes]]' museum. Blant [[rhododendron|rhododendronene]] som han samlet var det 42 nye arter, blant [[Nøkleblomslekten|primulaene]] om lag 40.{{Tr}} Fra fjellene vest i Kina hadde fhan ått med seg et enda høyere antall hittil nye arter av [[Storsøteslekta|gentiania]].{{Tr}} 

Han ble to ganger tilbudt [[Æreslegionen]] av den franske regjering, men han nektet.{{Tr}} Så ble han i 1896 rett og slett tildelt den uten å bli spurt.{{Tr}} Fire år etter døde han.

Treslaget ''[[Duetre|Davidia]]'' er også oppkalt etter ham, likeså en [[Buddleja|sommerfuglbusk]], ''Buddleja davidii'', og den kinesiske hvite furuen ''Pinus armandii''.