Redigerer Jean-Siffrein Maury (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Den språkbegavede sønnen av en fattig skomaker studerte teologi ved Saint-Charles-seminaret i Avignon og begav seg i 1765 til Paris, der hans evner brakte ham hans første laurbær med sine glimrende nekrologer over dauphinen [[Louis Ferdinand de Bourbon, dauphin de Viennois|Louis Ferdinand]] (død 20. desember 1765) og den tidligere polske konge [[Stanislaus I Leszczynski|Stanislaus Leszczynski]] (død 23. februar 1766).{{tr}}

=== Prest ===
Han ble ordinert til prest i  1769. I 1771 ble han [[generalvikar]] for bispedømmet [[Lombez]] i [[Gascogne]]. Han ble kjent for sine åndrike taler som han holdt om berømte personligheter for [[Académie française]], som hans i 1772 i [[Louvre]] fremdørte eloge over den franske kong [[Ludvig IX av Frankrike|Ludvig den hellige]], som han høstet meget bifall for hos publikum og som innbragte ham et abbedi-prebende.{{tr}}

I 1785 ble han opptatt i Académie française.

'''Den franske revolusjon:''' Tidlig i 1789 valgte presteskapet i valgdistriktet [[Péronne (Somme)|Péronne]] ham til sin representant i [[generalstendene]].

Maury mortsatte seg forgjebvet de tre stenders forening til nasjonalforsamling. Han ble sammen med blant annet [[Jacques Antoine Marie de Cazalès]] (1758–1805) og [[André Boniface Louis Riquetti de Mirabeau]] (1754–1792), yngre bror av [[Gabriel de Riqueti, comte de Mirabeau|Mirabeau]], regnet til de kontrarevolusjonære «svarte» i [[konstituanten]].{{tr}} Den lysente taler og tilhenger av [[opplyst enevelde|det opplyste enevelde]] forsvarte kronens, adelens og geistlighetens forrang og rettigheter og gikk inn for bevaringen av [[Ancien Régime|det gamle regimes]] sosiale rangorden.{{tr}} Han var en konsekvent forkjemper for [[Ludvig XVI]]s kongelige rettigheter, og avviste [[sivilforfatingen for kleresiet]] og salg av nasjonalgods.{{tr}}

Maury emigrerte etter ratifiseringen av [[forfatningen av 3. september 1791]] via [[Brussel]] til [[Koblenz]], og sluttet seg der til de franske rojalister. Den kongetro abbé bev seg i begynnelsen av 1792 til Roma, der han engasjerte seg for greven av Provences, den senere [[Ludvig XVIII]]s rettigheter.
[[Fil:Jean-Sifrein Maury 02.jpg|thumb|Karikatur fra 1790 med Jean-Siffrein Maury som balansekunstner]]
[[Fil:Jean-Sifrein Maury 01.jpg|thumb|Jean-Siffrein Maury]]

=== Biskop, kardinal ===
[[Pave Pius VI]] utnevnte Maury i april 1792 til [[titularbiskop]] av ''Nicaea'' og sendte ham så som [[Den Hellige Stol]]s representant ved keiserkroningen av [[Frans II]] til [[Frankfurt am Main]]. I 1794 fulgte hans utnevnelse til biskop av [[Montefiascone]] og til [[kardinal]] med tittelkirken [[Santa Trinità dei Monti|Santissima Trinità al Monte Pincio]].

Da franskmennene invaderte Italia i [[1798]], dro han til [[Venezia]] og derfra til [[St. Petersburg]], og representerte den fremtidige kong [[Ludvig XVIII av Frankrike]]s interesser under [[konklavet 1799-1800|pavevalget i 1800]].

Etter opprettelsen av Det franske keiserrike, etter den kirkelige salving (2. desember 1804) og kroning av [[Napoleon]], knyttet han seg til keiserdømmet. I 1806 utnevnte [[Ludvig XVIII|greven av Provence]] Maury til sin ambassadør ved Vatikanet, men kardinalen avslo og vendte samme år tilbake til Frankrike. Han ble dermed i stedet blant de mest keisertro geistlige i Napoleons omgivelser. Keiseren bestemte ham i 1808 til forvalter av erkebispedømmet Paris.

I 1809 hjalp han Napoleon i å få sitt ekteskap med [[Joséphine de Beauharnais|Joséphine]] erkært ugyldig, i en prosess som brøt med de kanoniske prosedyrer. Keiseren kårte ham så - trass i pave [[Pius VII]]s motstand - til erkebiskop av Paris, ved keiserlig dekret den [[14. oktober]] [[1810]] men helt uten de nødvendige pavelige buller. Maury takket ja til utnevnelsen, men pave Pius VII beordret ham til å fratre og erklærte alle hans embedshandlinger for ugyldige. Det var imidlertid først etter at Napoleons regime var falt i [[1814]] at det parisiske domkapitlet avsatte ham.

Paven suspenderte ham som kardinal og kalte ham til [[Roma]] der han skulle forklare sin oppførsel. Under «[[de hundre dagene]]» ble han holdt fengslet i [[Castel Sant'Angelo]]. Kardinal [[Ercole Consalvi]] fikk satt ham fri.

Han ble benådet og gjenforsonet med paven. Han var imidlertid tvunget til å frasi seg bispedømmet Montefiascone. Jean-Siffrein Maury tilbragte sine siste dager som syk og brutt mann i det romerske kloster San Silvestro. Der døde han 11. mai 1817.