Redigerer Jean-Jacques Rousseau (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Moren døde da Rousseau ble født, og faren tok seg ikke av ham. Gutten begynte tidlig i lære som [[kobberstikk]]er, men rømte fra læreplassen og hjembyen Geneve.<ref>https://gravsted.dk/person.php?navn=jean-jacquesrousseau</ref> Hos madame de Warens fant han for en tid et frirom som han hensynsløst oppriktig beskrev i sine ''Bekjennelser''. Verket anses som en av litteraturens mest åpenhjertige selvbiografier.

Jean-Jacques Rousseau tilhørte den gruppen [[filosof]]er som inspirerte den franske revolusjon. I [[1741]] slo han seg ned i [[Paris]] og omgikk blant andre [[Denis Diderot|Diderot]] og [[Paul Henri Thiry d'Holbach|baron d'Holbach]]. Han brakte et nytt noteskriftsystem med seg som imidlertid ikke ble utbredt. Rousseau fikk fem barn med Thérèse Levasseur, som alle kom på [[barnehjem]], helt i kontrast til hans påståtte kjærlighet til barn og pedagogiske filosofi (som uttrykt i verket ''[[Emile – eller om oppdragelse|Émile]]'').

Årsaken har muligvis vært at Rousseau ikke følte at han kunne gi sine barn en ordentlig oppvekst. Han var plaget med [[hypokondri]] og [[paranoia|forfølgelsesvanvidd]], kunne ikke sitte stille, men vandret, tenkte og skrev som et fossefall.<ref>[https://www.information.dk/debat/2013/05/rousseau-daarlig-far Tine Byrckel: «Rousseau var en dårlig far»], ''[[Information]]'' 28. mai 2013</ref> Idéhistorikeren Mihail Larsen har skrevet om Rousseau<ref>{{Kilde www |url=https://bibliotek.kk.dk/ting/object/710100-katalog%3A06542557 |tittel=''Samfundspagten'' v/Mihail Larsen |besøksdato=2021-03-30 |arkiv-dato=2021-05-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210507040545/https://bibliotek.kk.dk/ting/object/710100-katalog%3A06542557 |url-status=yes }}</ref> og karakterisert ham som en «gullgruve for en [[psykiater]]».

Rousseau besvarte en prisoppgave fra Akademiet i [[Dijon]] i [[1749]] som samtidig inneholdt hovedtemaet for hans senere forfatterskap. Prisoppgaven var en besvarelse av et spørsmål omkring hvorvidt vitenskapen og kunsten hadde bidratt til å høyne sedene. Hans svar var benektende. Denne ble fulgt opp av enda en prisoppgave i [[1753]] om forskjellene mellom mennesker. Ved å synliggjøre fremskrittets moralske patologier la Rousseau det filosofiske grunnlaget for en egen vitenskap om det moderne samfunnets samhold{{Tr}}, hvilket senere skulle bli [[sosiologi]]en.

I 1760 utkom hans roman ''Julie, eller den nye Héloïse'', som ble en så stormende suksess at utlåns[[bibliotek]]ene lånte ut boken på ''time''-basis. [[Immanuel Kant]] - som ellers tok sin daglige spasertur så presist at naboene stillet klokken etter ham - glemte å gå ut den dagen han leste boken. Rousseau hadde vært forelsket i en grevinne som avviste ham, og omskrev sin kjærlighetssorg i romanen, der hovedpersonen er den unge mannen Saint-Preux som hyres som huslærer for to piker. Han forelsker seg i den ene eleven sin, Julie, og reiser bort for ikke å falle i fristelse. Men Julies far er så fornøyd med [[undervisning]]en hans at han ber Saint-Preux komme tilbake, og en kveld slipper Julie ham inn på soverommet sitt. Slutten er likevel helt moralsk: Julie dør i en ulykke etter å ha giftet seg med mannen som faren hennes bestemte for henne, og Saint-Preux blir huslærer for de morløse barna hennes. Det som gjorde boken til en slik sensasjon, var forførelsesscenen, og Rousseaus oppfatning av at hvis et par er forelsket, har de også rett til å leve ut følelsene sine, uansett hva den sosiale [[konvensjon]]en måtte mene om dette.<ref>Colin Wilson: ''A criminal history of mankind'' (s. 389), Mercury Books, 2006, ISBN 1845600029</ref>