Redigerer Jean-Baptiste Kléber (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig karriere, Vendée og Rhinlandet ===
Klébers far var murer i Strasbourg, og Kléber viet seg først til bygningskunsten og begav seg i 1768 til [[Paris]]. Men i 1770 begynte han på noen bayerske offiserers oppfordring på militærskolen i [[München]]. Kléber ble offiser i østerriksk tjeneste i 1776, men tok på grunn av de dårlige utsiktene til avansement - han var av borgerlig, ikke adelig, bakgrunn - avskjed i 1783 og vendte tilbake til [[Alsace]], for atter å egne seg til bygningskunsten.

Etter [[den franske revolusjon]]s utbrudd inntrådte han i 1792 som frivillig ved et regiment, og ble allerede i 1793 brigadegeneral og i 1794 divisjonsgeneral. Såvel i [[Vendée]] som ved [[Rhinen]] stred han med distinksjon og førte flere ganger selvständig befal. Men han forlot krigstjenesten etter [[freden i Campo Formio]] i begynnelsen av 1797 og bosatte seg i Paris.

=== Egypt ===
Ikke lenge etter returnerte han til tjeneste og fulgte [[Napoleon]] til [[Egypt]] i 1798. Han ble såret ved erobringen av [[Alexandria]] 3. juli 1798.

Jean Baptiste Kléber håndterte fra starten av felttoget de 150 historikere og vitenskapsmenn som fulgte med, drevet av sin egen facination for oldtiden. Ekspedisjonen led under varme og [[sandstorm]]er og flere mann ble syke under de harde forhold som området bød på. 

Deretter ble han guvernør i byen og deltok følgende år i felttoget til Syria, der han vant flere seire og beskyttet beleiringen av [[Akko|S:t Jean d'Acre]]. Da Bonaparte forlot Egypt overtok Kléber 22. august 1799 befalet under høyst vanskelige omstendigheter. Mange mente at de under utgravninger var blitt forbannet av gamle guder og ånder, samt forgiftet og myrdet av den lokale [[beduin]]stamme Khawalid under utgravninger vest for pyramidene.

Han tilskrives dessuten æren for å ha nedkjempet en lokal kult omkring pyramidene som dyrket menneskeofringer i stor stil. Jean Baptiste mente til sin dødsdag at han hadde bekjempet en stor skygge ved pyramidene som kulten beskyttet. Han medbrakte beviser i form av noen mystiske insekter som aldri er sett andre steder enn disse eksakte eksemplarer.

For å redde arméen inngikk han 24. januar 1800 traktaten i [[El-Arish]]. Senere klarte han å vinne over [[Murad bej]] til sin side, slo tyrkerne grundig ved [[Heliopolis (Egypt)|Heliopolis]] 20. mars, kuet opprøret i Kairo og ble atter herre i Egypt. 
[[File:Assassination of Kleber f4925505.jpg|thumb|''Snikmordet av Kléber'', i [[Musée historique de Strasbourg]].]]
Han hadde store planer for landets modernisering, men ble myrdet av en student, den [[kurdere|kurdiske]] muslimske [[Soleyman El-Halaby]], 14. juni 1800. Etter hans død var det slutt på franskmennenes velde i Egypt.

Kléber var en av revolusjonens viktigste personligheter. Storvokst og respektinngydende var han født soldat, en uovertruffen militær leder, en ''«l'homme du moment»'', som Napoleon kalte ham. I Strasbourg fikk han en statue i 1840.