Redigerer Jean-Baptiste Gobel (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Jean Baptiste Joseph Gobel (egentlig Göbel) ble utdannet ved [[Collegium Germanicum]] i [[Roma]] og presteviet den 19. desember 1750 i [[Basel]]. Han var [[kanonikus]] av [[Porrentruy]] ([[Sveits]]).

===Biskop===
Han ble den 29. februar 1772 utnevnt til hjelpebiskop i Basel og samtidig til [[titularbiskop]] av Lydda. Bispevielsen fikk han av biskopen av [[Lausanne]], [[Joseph-Nicolas de Montenach]]. Han var stedfortreder for biskopen av Basel for den fransktalende del av hans bispedømme.

=== Den franske revolusjon ===
Som innehaver av sitt ledende kirkelige embede ble han valgt av presteskapet i sine hjemtrakter, Belfort, til deputert i den franske [[stenderforsamlingen 1789|stenderforsamlingen av 1789]], der han inntok temmelig ekstreme standpunkter.{{Tr}}

Som en av dem som hadde fremmet ''Sivilkonstitusjonen for kleresiet'' ([[fransk]]: ''«[[Constitution civile du clergé]]»''), ble han den 15. mars 1791 utsett av de revolusjonære til biskop av de tre nye bispedømmer Paris, Haute-Marne og Haut-Rhin.

Under det stadig tiltagende anarki og stormen mot den kristne religionen avtok hans mot.{{Tr}} Den 7. november 1793 nedla han med 14 av sine prester for konventets skranke sine geistlige verdigheter (og dermed han sin biskoppelige verdighet), og uten direkte å avsverge [[kristendommen]] uttalte han seg så om «frihet, likhet og moral» som samfunnets egentlige grunnvoll på slikt vis at han ble identifisert som tilhørende [[ateist]]ene.{{Tr}} Gobel hadde også erklært at etter revolusjonens lykkelige utgang bestod det ikke lenger noe behov for noen annen nasjonalkult enn den til friheten og likheten.{{Tr}} Handlingen ble ikke overraskende alminnelig tolket som avsvergelse av kristendommen.{{Tr}}

Goebel gjorde sitt for å ajourføre seg med revolusjonens omskiftninger. Den gamle religion ble på denne tid erstattet med hyllesten av en allegorisk ''Fornuftens Gudinne''. Ved de første høytideligheter innen denne statskult legemliggjorde en skuespillerinne denne gudinne i katedralen [[Notre Dame de Paris|Notre-Dame]]. 

Så lenge man i katedralen ikke lenger tilba den kristne gud, men ''Fornuftens Gudinne'', deltok Gobel ved disse kulthandlinger. 

Men ved utgangen av [[jakobinerne]]s velde strandet imidlertid dette forsøket på en ateistisk statskult. Mot slutten av [[Robespierre]]s terrorvelde ble plutselig ateismen ansett som forbrytersk. Dermed kom Gobel også senere til å dele de ivrigste ateistenes skjebne, da [[Robespierre]] vendte seg mot dem.

Slik ble den tidligere erkebiskop arrestert som ateist samtidig med [[Pierre Gaspard Chaumette]], og giljotinert den 13. april 1794.