Redigerer Jazzhus Montmartre (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:NHØP.jpg|mini|[[Niels-Henning Ørsted Pedersen]] var en av de mange musikere som spilte på Jazzhus Montmartre {{byline|Björn Milcke}}]]
Montmartre startet som jazzklubb i 1954, som Karl Emil Knudsens ''Club Montmartre''. Den ble omdannet til café av arkitekt Anders Dyrup i februar 1959 og Stan Getz spilte der sammen med Oscar Pettiford, Jan Johansson og William Schiøpffe.<ref>[http://www.dvm.nu/hierarchy/periodical/js/2005/03/?show=data/periodical/c/c/6/periodical-1135252061-27793-20261.tkl&type=periodical Lars Movin på ''Det Virtuelle Musikbibliotek'' 2005]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
[[Herluf Kamp Larsen]] åpnet Jazzhus Montmartre nyttårsaften 1961. Det danske publikumet tok godt imot musikken og gjorde raskt Jazzhus Montmartre til et av Københavns mest populære spillesteder. I begynnelsen ble det spilt tradisjonell [[dixieland]]-jazz. Men stilen ble endret og alle avskygninger av jazzen ble presentert. 

I en årrekke hadde Jazzhus Montmartre en fast rytmegruppe med [[Kenny Drew]] som [[piano|pianist]], [[Niels-Henning Ørsted Pedersen]] på [[kontrabass|bass]] og [[Alex Riel]] bak [[tromme]]ne til å underholde gjestene. Denne trioen regnes stadig som en av Danmarks beste jazzensembler.

Flere av konsertene på Jazzhus Montmartre ble tatt opp og utgitt på [[grammofonplate|plate]].

[[Kay Sørensen]] (1938–1988), best kjent som ''JazzKay'', gjenåpnet Jazzhus Montmartre den 15. september 1976 i nye lokaler i [[Nørregade (København)|Nørregade]] 41 i København og videreførte tradisjonen fra det gamle jazzhuset med opptredener av de største navn innen jazzen. I begynnelsen i samarbeid med Arnvid Meyer fra [[Det Danske Jazzcenter]]. Fra 1. desember 1976 overtok musikksjef Niels Christensen bookingen av musikk. 

Stedet åpnet også såvel for den mer eksperimentelle musikken som for [[Popmusikk|pop]]-, [[rock]]- og [[folkemusikk]] samt musikk fra andre verdensdeler enn USA og Europa. Samtidig ble lokalet i nattetimene benyttet til «Nat Diskotek» som var trendsettende{{tr}} i sitt musikkvalg. Inntektene fra konserter med pop-, rock- og folkemusikk og fra utleie til eksterne arrangører var med på å stabilisere Montmartres økonomi, så det ble råd til å videreføre tradisjonen med jazz.

Kay Sørensen døde 14. august 1988 av en akutt hjerneblødning. Hans regnskapsjef Tina Brage og de to musikkonsulentene Niels Christensen og Lars Thorborg førte Montmartre videre. I forbindelse med arveoppgjøret ble klubben solgt og da Montmartre 1. april 1989 fikk nye eiere, forlot Tina Brage, Niels Christensen og Lars Thorborg spillestedet.

Montmartre ble videreført som tradjazz-sted under ledelse av [[klarinett]]isten [[Ole Gohn]] og [[tromme]]slageren [[Søren Houlind]] og med musikksjefer som  [[Anders Chan-Tidemann]], som utprøvde forskjellige musikkstiler. Montmartre måtte på grunn av manglende suksess stenge i 1993, og [[Copenhagen Jazz House]] som åpnet 2. oktober 1991, ble Københavns spillested for jazzen.

[[Fil:Anne Linnet-Concert 20060720 Odense Denmark.jpg|mini|Anne Linnet overtok Jazzhus Montmartre i 1993, men solgte det videre til en diskotekkjede]]
Sangerinnen [[Anne Linnet]], som var en av Kay Sørensens venner i musikklivet, kjøpte Montmartre i 1993. Etter en omfattende ombygning gjenåpnet stedet med en oppdatert musikkprofil. Med Peter Torp som musikalsk leder ble det primært satset på rock, disco og nye sjangre som blant annet [[techno]], [[house]] og [[hiphop]]. Publikum kom imidlertid ikke, og Anne Linnet kontaktet tidligere musikksjef Niels Christensen, som tiltrådte august 1993. Etter en langsom start kom Montmartre igang igjen. I forbindelse med intern uro fratrådte Niels Christensen i august 1994, og representanter fra [[Roskilde-festivalen]], forskjellige københavnske bookingbyråer samt fra byens undergrunns- og festmiljø ble ansvarlige for booking av musikk. Montmartre fikk et generøst tilskudd fra [[Københavns kommune]] og linjen med den nyere, eksklusive og undergrunnspregede musikken fortsatte. Men visjonene holdt ikke, og ''Nørregade-Montmartre'' stengte endelig i januar 1995.

Anne Linnet solgte Montmartre til den jyske diskotekskjeden [[Crasy Daisy]], og etter flere eierskifter huser adressen fra våren 2007 diskoteket Bombay.

Da [[Palle Mikkelborg]] i [[2005]] utga dobbeltalbummet ''To Whom It May Concern: Greatest'', var den ene CD-en ''Entrance – The Montmartre Recordings 1982'' tilegnet JazzKay for hans store innsats for kreativ jazz.

Men jazzen er her stadig. Copenhagen Jazz House, ledet av Lars Thorborg har videreført arven efter Montmartre, og hvert år er København vert for [[Copenhagen Jazz Festival]]. <!--Flere af tresserens, halvfjerdsernes og firsernes faste jazzsteder er siden lukket, men mange er kommet til siden.-->

I 2004 ble Jazzhus Montmartre gjenåpnet i Store Regnegade i to dager, og flere av de gamle musikerne fikk mulighet til å treffes, snakke og frem for alt spille med representanter for de yngre arvtagerne innen jazzen. Den danske jazzmusikeren [[Niels Lan Doky]] tok da opp dokumentarfilmen ''Between a Smile and a Tear'', som dokumenterte dette.

I 2010 gjenåpnet jazzpianisten Niels Lan Doky og hans venn, entreprenøren Rune Bech, Jazzhus Montmartre på det opprinnelige stedet i Store Regnegade 19A. Lan Doky flyttet da fra Paris til København for å ta jobben som musikksjef, mens Rune Bech er direktør.